Apokalypsy 10
1 Nitreako ka ty anjely fanalolahy nizotso boak’ andindìñe ey, nisaron-drahoñe, naho añambone’e eo ty hàvañe, naho nanahake i àndroy ty vinta’e, vaho hoe bodan’ afo o fandia’eo;
Nå så jeg en annen enorm engel som kom ned fra himmelen. Han var innhyllet i en sky og med en regnbue over sitt hode. Ansiktet hans lyste som solen og føttene hans var som søyler av ild.
2 nitintiñe boke-peleke kedekedeke nisokake am-pità’e. Natroa’e ambone’ i riakey ty fandia’e havana, naho an-tane eo ty fandia’e havia,
I hånden holdt han en liten skriftrull som var åpnet. Han satte den høyre foten på havet og den venstre på jorden.
3 vaho nipazak’ am-piarañanañañe manahake ty fitroñan-diona. Ie nikoike le nivolañe ka ty feon-kotroke fito.
Med kraftig stemme, lik en løve som brøler, ropte han. Da han hadde sluttet å rope, drønnet sju tordenbrak til svar.
4 Aa naho nivolañe i àmpiñe fito rey, le ho nanokitse iraho, fe tsinanoko ty fiarañanañañe boak’ andindìñe ey nanao ty hoe: Liteo i vinola’ i àmpiñe fito reiy, le ko sokireñe.
Jeg ville skrive ned det de sju tordenbrakene ga til svar. Da hørte jeg en stemme fra himmelen si:”Bevar ordene som lød i tordenen for deg selv, ikke skriv dem ned!”
5 Ie amy zay, nañonjom-pitàn-kavana mb’ andindìñe ey i anjely nitreako nijohañe ambone’ i riakey naho an-taney,
Engelen, som jeg hadde sett stå på havet og på jorden, løftet sin høyre hånd mot himmelen.
6 nifanta amy veloñe nainai’e doniay, amy namboatse o likerañeo naho ze am’ iereo ao naho ty tane toy rekets’ o ama’eo naho i riakey vaho ze ama’ey, ty hoe: Tsy ho roñoñe ka ty ora! (aiōn g165)
Han sverget ved ham som lever i all evighet, han som skapte himmelen og alt som finnes i den, jorden og alt som finnes på den, havet og alt som finnes i det. Han sa:”Tiden er ute. (aiōn g165)
Når den sjuende engelen blåser i trompeten, da har Guds hemmelige plan blitt sluttført, helt i tråd med det glade budskap han bar fram gjennom sine tjenere og profeter.”
8 Le nisaontsy amako indraike i fiarañanañañe tsinanoko boak’ andindìñey, ami’ty hoe: Akia, rambeso i boke-peleke misokak’ am-pità’ i anjely mijohañe an-driake ey naho an-taney.
Så hørte jeg stemmen fra himmelen på nytt, som sa:”Gå til engelen som står på havet og på jorden. Ta den åpne skriftrullen ut av hånden hans.”
9 Aa le niheo mb’amy anjeliy mb’eo iraho le nivolañako, hitolora’e i boke kedey. Le hoe re tamako: Intoy, kamao. Hampafaire’e ty fisafoa’o, f’ie ho mamy hoe tantele am-palie’o ao.
Da gikk jeg bort til engelen og ba ham om å gi meg den lille skriftrullen. Han sa til meg:”Ja, ta den og spis den. Den skal svi i magen din, men så lenge du har den i munnen, vil den smake søt som honning.”
10 Rinambeko am-pità’ i anjeliy i boke kedekedekey vaho nihaneko. Nireiko tave amy t’ie nimamy hoe tantele am-bavako ao, f’ie nateleko le nafaitse ty troko.
Da tok jeg skriftrullen ut av hånden hans og spiste den opp. Akkurat som han hadde sagt smakte den søtt i munnen, men da jeg hadde svelgd den, svidde den i magen.
11 Le hoe ty nitsara’e: Tsy mete tsy mitoky indraike irehe añatrefa’ ondatio naho fifeheañe naho fisaontsy vaho mpanjaka maro.
Han sa til meg:”Enda en gang må du holde fram Guds budskap om det han planlegger å gjøre med land, folk, språk og makthavere.”
