Salamo 92
1 Soa ty mañandriañe Iehovà, ty misabo vaho mibango o tahina’oo ry Andindimoneñey,
En salme, en sang til sabbatsdagen. Det er godt å prise Herren og å lovsynge ditt navn, du Høieste,
2 ty hitalily ty fiferenaiña’o boa’maraiñe; naho ty figahiña’o an-kaleñe,
å kunngjøre din miskunnhet om morgenen og din trofasthet om nettene
3 ami’ty marovany folo-taly, naho ami’ty mandalina, vaho ami’ty fandrimotam-peon-jejo-bory.
til tistrenget citar og til harpe, til tankefullt spill på citar.
4 Amy te Ihe ry Iehovà ro mahaehak’ ahy amo fitoloña’oo, irebehako o tolom-pità’oo.
For du har gledet mig, Herre, med ditt verk, jeg jubler over dine henders gjerninger.
5 Akore ty hajabahina’ o tolon-draha’oo ry Iehovà, toe miheotse o fivetsevetse’oo!
Hvor store dine gjerninger er, Herre! Såre dype er dine tanker.
6 Tsy aman-kilala t’indaty mineñe, tsy maharendreke zao ty dagola:
En ufornuftig mann kjenner det ikke, og en dåre forstår ikke dette.
7 t’ie mitiry hoe ahetse o lo-tserekeo, naho fonga miraorao o tsy vokatseo, f’ie hafàtse ho rotsaheñe kitro katroke.
Når de ugudelige spirer som gresset, og alle de som gjør urett, blomstrer, så er det til deres ødeleggelse for evig tid.
8 Fa Ihe ry Iehovà ro an-digiligy eñe nainai’e donia.
Men du er høi til evig tid, Herre!
9 Heheke o rafelahi’oo ry Iehovà; Ingo te hikoromake o malaiñ’ Azoo; Fonga hibaibay ze mpanao raty.
For se, dine fiender, Herre, for se, dine fiender forgår; alle de som gjør urett, blir adspredt.
10 Fa naonjo’o ty tsifako manahake ty an-drimo, fa hinosotse solike vao iraho.
Og du ophøier mitt horn som villoksens; jeg er overgytt med frisk olje.
11 Le hahatrea ty fisalalako amo rafelahikoo’ o masokoo vaho ho tsanoñen-tsofiko ty fañiriako amo tsereheñe mivoalatse amakoo.
Og mitt øie ser med fryd på mine motstandere; mine ører hører med glede om de onde som står op imot mig.
12 Handrevake hoe satrañe o vantañeo, manahake ty fitiria’ o akao e Libanoneo ty hitomboa’e;
Den rettferdige spirer som palmen; som en seder på Libanon vokser han.
13 Tinongy añ’anjomba’ Iehovà ao, hitroñe an’kiririsan’Añahare eo.
De er plantet i Herrens hus, de blomstrer i vår Guds forgårder.
14 Mbe hiregorego iereo te antetse, ho lifo-dranoke naho hirimboñe,
Enn i gråhåret alder skyter de friske skudd; de er frodige og grønne
15 hitaroñe te vañoñe t’Iehovà, lamilamiko, tsy ama’e ty tsy to.
for å kunngjøre at Herren er rettvis, han, min klippe, og at det ikke er urett i ham.
