< Salamo 129 >

1 Sabo-Pionjonañe Beteke nisilofen-draho boak’ami’ty nahajalahy ahiko— ano ty hoe r’Israele—
En sang ved festreisene. Meget har de trengt mig fra min ungdom av - så sie Israel -
2 Beteke niforeforèñe sikal’amy te izaho niajalahy, f’ie tsy nahagioke ahy.
meget har de trengt mig fra min ungdom av; men de har ikke fått overhånd over mig.
3 Nitrabahe’ o mpitrabakeo ty sakamamovoko, nanoe’ iareo lava o vavahalioo.
Min rygg har plogmenn pløid, de har gjort sine furer lange.
4 Vantañe t’Iehovà; navitso’e ty namahora’ o lo-tserekeo ahy.
Herren er rettferdig, han har avhugget de ugudeliges rep.
5 Hampolieñe an-kasalarañe ze malaiñe i Tsiône.
De skal bli til skamme og vike tilbake alle de som hater Sion,
6 Ie hampanahafeñe ami’ty ahetse an-tafo traño eo, hiheatse aolo’ ty hibeiza’e,
de skal bli som gress på takene, som er visnet før det blir rykket op:
7 toe tsy hahaeneñe ty fità’ i mpanatakey, ndra ty araña’ i mpifehe’ o fehe’eo.
Høstmannen fyller ikke sin hånd, ei heller den som binder kornbånd, sitt fang.
8 Vaho tsy anoe’ o mpandrioñeo ty hoe: Ho ama’ areo ty fañanintsi’ Iehovà! Itatà’ay ami’ty tahina’ Iehovà!
Og de som går forbi, sier ikke: Herrens velsignelse være over eder, vi velsigner eder i Herrens navn!

< Salamo 129 >