< Salamo 124 >

1 Naho tsy Iehovà ty nañimba antika —ano ty hoe r’Israele—
En sang ved festreisene; av David. Hadde ikke Herren vært med oss - så sie Israel -
2 Naho tsy nañolotse’ antika t’Iehovà, ie naname an-tikañe ondatio,
hadde ikke Herren vært med oss da menneskene stod op imot oss,
3 le ho nagodra’ iereo veloñe ami’ty fisolebaran-kabosehañe;
da hadde de slukt oss levende, da deres vrede var optendt imot oss,
4 le ho ­nandempotse antika o ranoo, ho nisorotombak’ amo ain-tikañeo i torahañey,
da hadde vannene overskyllet oss, en strøm var gått over vår sjel,
5 Eka ho nalipo’ o rano mitroñeo o ain-tikañeo,
da var de gått over vår sjel de stolte vann.
6 Andriaño t’Iehovà, fa tsy napò’e tika ho fitsatsàm-pamotsi’ iareo.
Lovet være Herren, som ikke gav oss til rov for deres tenner!
7 Niborofotse tika hoe voroñe am-­bitsom-pitsindro-boroñe, nipototse i fandrikey, le nibotafotse tika.
Vår sjel er undsloppet som en fugl av fuglefangernes snare; snaren er sønderrevet, og vi er undsloppet.
8 Fañimbàn-tikañe ty tahina’ Iehovà, Andrianamboatse i likerañey naho ty tane toy.
Vår hjelp er i Herrens navn, han som gjorde himmel og jord.

< Salamo 124 >