< Ohabolana 24 >
1 Ko kirañe’o o lo-tserekeo, ko mañiry ho mpiam’ iareo.
Misunn ikkje vonde menneskje, og hav ikkje hug til å vera med deim.
2 Fa mikitroke hapiaroteñe ty ron-doha’iareo, vaho mivolan-tsiroe-tafatoe o soñi’eo.
For hjarta deira tenkjer på vald, og um ulukka talar lipporne deira.
3 Hihitse ty mahafonitse anjomba, vaho hilàla ty añorizañe aze;
Med visdom byggjer ein hus, og med vit grunngfester ein det,
4 Fahafohinañe ty mahapea o efe’eo amy ze hene vara soa naho mahafale.
og med kunnskap fær ein romi fulle av alle slag dyre og gilde ting.
5 Maozatse t’indaty mahihitse, manovon-kafatrarañe ty mahilala;
Ein vis mann er sterk, og ein kunnig er veldug i kraft.
6 amy te fiaoloañe mahihitse ty ifanehafa’o amo ali’oo, vaho minday fandrebahañe ty hamarom-piaolo.
Klok styring skal du bruka når du fører krig, hev du mange rådvise menn gjeng det godt.
7 Loho ambone’ i seretsey ty hihitse; ie tsy manoka-palie an-dalam-bey eo.
Visdom heng for høgt for fåmingen, i porten let han ikkje upp sin munn.
8 Hatao mpikitro-draha ty mikilily hanao raty.
Den som tenkjer på å gjere vondt, honom kallar me ein fuling.
9 Hakeo ty mikitro-kagegeañe, vaho tiva am’ondatio ty mpañinje.
Synd er dårskaps råd, og spottaren er ei gruv for folk.
10 Vata’e tsy an-kaozaran-drehe t’ie mitoirañe añ’andron-kaemberañe.
Misser du modet når trengsla kjem, då er di kraft for trong.
11 Hahao o kozozotem- bam-pandentañe mb’eoo, ie midaliendalieñe mb’am-panjamanañe mb’eo, Ehe, kalaño!
Berga deim som dei fører til dauden, og dei som vinglar til rettarstaden, haldt deim att!
12 Aa naho manao ty hoe irehe, Inao! tsy napota’ay ‘nio!— Tsy mahatsikarake izay hao i Mpandanja arofoy? tsy arofoana’ i Mpañambem-piai’oy hao? Tsy havaha’e am’ondatio hao o sata’eo?
Um du segjer: «Me visste det ikkje, ser du, » tru ikkje han som veg hjarto, skynar det, og han som agtar på sjæli di, veit det, og han løner mannen etter hans gjerning?
13 O anako, mihinana tantele, amy te soa, eka, mamy an-dañilañy ao ty tantele boak’ am-papi’ey.
Et honning, son min, for den er god, og sjølvrunnen honning er søt for din gom.
14 Maharendreha te izay ty hihitse ami’ty fiai’o; ie trea’o le ho tendrek’ ama’o ty ho avi’o, vaho tsy haitoañe ty fisalalà’o.
Lær sameleis visdom for sjæli di! Finn du honom, so hev du ei framtid, og di von skal ikkje verta til inkjes.
15 Ko vandroñe’o, ty tsereheñe tia, ty anjomba’ i vañoñey; ko joie’o ty akiba imoneña’e;
Lur ikkje, du gudlause, på rettferdig manns bustad, legg ikkje heimen hans i øyde!
16 fa mikorovoke im-pito ty vantañe, le mbe mitroatse avao; fe mivembeñe añ’andron-kankàñe o lo-tserekeo.
For sju gonger dett den rettferdige og stend upp att, men dei gudlause stuper når ulukka kjem.
17 Ko irebeha’o ty fihotraha’ o rafelahi’oo, vaho ko ado’o hifalea’ ty tro’o i fitsikapia’ey.
Når din fiend’ fell, so gled deg ikkje, og når han stupar, fegnast ei ditt hjarta!
18 fa ho vazoho’ Iehovà naho ho alihe’e vaho havì’e tsy ho ama’e i haviñera’ey.
Elles vil Herren sjå det og mislika det og venda frå honom vreiden sin.
19 Ko angovita’o o tsivokatseo, le ko itsikiriha’o o lo-tserekeo;
Harmast ei yver illgjerdsmenner, misunn ikkje dei gudlause!
20 fa tsy aman-ko tamae’e ty tsereheñe; le hakipe ty failo’ i borololoy.
For den vonde hev ingi framtid; lampa åt gudlause sloknar.
21 O anake, mañeveña am’ Iehovà naho amy mpanjakay, le ko mitraok’ amo mpiolao,
Ottast Herren, son min, og kongen! Gakk ikkje i lag med upprørsmenner!
22 fa hivovoa’ ty feh’ ohatse, vaho ia ty hahafohiñe ty fifetsaham-piantoañe hanoe’ i roroey?
For brått kjem ulukka yver deim, og kven veit når åri deira fær ein usæl ende?
23 Manoly o tsara retoañe ka o mahihitseo: Tsy mete an-jaka ao ty firihiañe.
Desse ordi er og av vismenner. Det er ikkje godt når ein gjer mannemun i domen.
24 Ze manao ty hoe amo aman-kakeoo: ‘Vantan-drehe,’ ro honjira’ i màroy; vaho ho heje’ o fifeheañeo;
Den som segjer til den skuldige: «Du er uskuldig.» Honom vil folkeslag banna og folk forbanna;
25 fe ho ehake o mahafañendakeo vaho ho soa tata.
men deim som refsar han, gjeng det vel, og velsigning av godt kjem yver deim.
26 Orofeñe o fivimby mahatoiñe an-kahiti’eo.
Ein kyss på lipporne er det når einkvan gjev det rette svaret.
27 Henefo heike ty fitromaha’o alafe’e ao naho halahalao o tete’oo, vaho ranjio amy zao ty akiba’o.
Fullfør yrket ditt ute, og gjer det ferdigt for deg på marki! Sidan kann du byggja deg hus
28 Ko sesehe’o, tsy amam-poto’e t’indaty; vaho ko mamañahy am-pivimby.
ver ikkje vitne mot næsten din utan grunn, for du vil vel’kje svika med lipporne dine?
29 Ko manao ty hoe: Hanoako hambañe amy nanoa’e ahikoy; sindre havahako ty amy sata’ey.
Seg ikkje: «Som han hev gjort med meg, so vil eg gjera med han. Eg vil løna mannen etter hans gjerning.»
30 Niozàko ty tete’ i tembo, niariako ty tanem-balobo’ i seretse;
Eg gjekk framum ein lat manns mark, og vinhagen til eit vitlaust menneskje,
31 hehe t’ie nioboñobom-patike; nilafihan-kisatse i taney, vaho narobake ty kijolim-bato’e.
og sjå, han var vaksen full av tistlar, grunnen var yvergrodd med netlor, og steingarden kringom var riven ned.
32 Ie nitreako le naereñereko, nenteako vaho nitendrek’ anatse.
Og eg skygnde på det og agta på det, eg såg det, og denne lærdomen tok eg:
33 Firotse kede, mandre betebeteke, mañohom-pitañe hiroro,
«Endå litt soving, endå litt blunding, endå litt kvild med henderne i kross!
34 le hikovovoke mb’ama’o ty hararahañe, vaho hoe lahin-defoñe ty hapoia’o.
So kjem armodi di som ein farande fant, og naudi som skjoldvæpna mann.»