Matio 18

1 Niheo mb’amy Iesoà mb’eo henane zay o mpiama’eo nañontane ty hoe: Ia ty atao’o ho lohàñe amy fifehean-dikerañey?

Litt seinere kom disiplene bort til Jesus og spurte hvem som er den største blant dem som får være Guds eget folk.

2 Tsinikao’e ty anak’ajaja naho navotra’e aivo’ iareo ao,

Da ropte Jesus på et lite barn og stilte det midt blant dem

3 le hoe re: To t’itaroñako t’ie naho tsy mitolike ho hambañe ami’ty ajaja toy, le tsy hizilike amy fifehean-dikerañey.

og sa:”Jeg forsikrer dere, om dere ikke forandrer dere og blir som små barn, da kommer dere slett ikke til å få tilhøre Guds eget folk.

4

Den som gjør seg liten og ydmyk som dette barnet, han er den største blant dem som får være Guds eget folk.

5 Ze mandrambe ty ajaja manahake toke ami’ty añarako, mandrambe ahy.

Og den av dere som tar imot et slikt barn fordi det tilhører meg, han tar imot meg.

6 Ze mampitsikapy ty raike amo ajaja mpiato amakoo, le kitra’e andravaham-bato-pandisanañe ty an-kàto’e vaho avokovoko an-driake laleke ao.

Dersom noen leder vill en av disse små som tror på meg, og får han til å synde, da ville det være bedre for den personen å få en stor stein surret til halsen sin og bli kastet i havet.

7 Hoy abey! amo mpimone’ ty voatse toio ty amo fampitsikapiañeo! Toe tsy mahay tsy eo ty mahatsikapy, natovo’e ty hoe: Hekoheko am’ indaty mampi­tsi­kapiy.

Ulykken skal ramme verden på grunn av all ondskapen deres! Menneskene kommer alltid til å bli fristet av synd, men ulykken skal ramme det menneske som frister andre.

8 Naho mamingañ’ azo ty fità’o ndra fandia’o, kitsiho ama’o; fa hàmake himoake an-kaveloñe ao kepeke ndra doñe irehe, ta te hatolotse añ’afo bey tsy modo ao reketse fitàñe roe naho fandia roe. (aiōnios g166)

Om hånden eller foten din får deg til å synde, da hugg den av og kast den fra deg. Det er bedre å få et evig liv sammen med Gud og heller savne den ene hånden eller foten, enn å bli kastet i helvetes ild med både hender og føtter i behold. (aiōnios g166)

9 Aa naho mampitsikapy azo ty fihaino’o, pirito vaho atambirivirio añe; kitra’e hizilike an-kaveloñe ao fei-pihaino raike, ta t’ie hatolotse añ’afo bey ao reke-pihaino roe. (Geenna g1067)

Og om øye ditt får deg til å synde, da riv det ut og kast det fra deg. Det er bedre å få et evig liv sammen med Gud og heller savne et øye, enn å bli kastet i helvetes ild med begge øynene i behold. (Geenna g1067)

10 Asoao tsy ho sirikae’ areo ty raike amo anak’ ajalahio; fa itaroñako te nai­nai’e mahaisake o ana’ i Raeko andi­kerañeio o anjeli’ iareoo,

Pass på at dere ikke forakter en eneste av disse små, for jeg sier dere at englene deres alltid har adgang til min Far i himmelen.

11 vaho fa nijihetse tsy handrombak’ o rafelahio ka i Ana’ ondatiy.

12 Akore ty heve’ areo? Ie manañe añondry zato t’indaty, le mandifike añe ty raike, tsy henga’e am-bohitse ao heike hao i sivampolo-sive’ amby rey, vaho ho mb’eo hitso­eke i nandifikey?

La meg bruke et bilde: Om en mann har 100 sauer og plutselig oppdager at en av dem har gått seg vill, hva tror dere han da gjør? Overlater han ikke de 99 andre til seg selv i fjellet, og gir seg av sted for å lete etter den ene som har forsvunnet?

13 Ie tendreke, Eka! to t’itaroñako te handian-taroba i raikey te amy sivampolo-sive’ amby tsy nandridrìke rey.

Jo, og når han endelig har funnet den, kan jeg fortelle dere at han gleder seg mer over den ene sauen, enn over de 99 andre som aldri var på villstrå.

14 Amy te tsy lahan-dRae’ areo andindìñe ao ty hahamotso raike amo kede retiañe.

På samme måten vil ikke deres Far i himmelen at en eneste av disse små skal gå tapt.”

15 Ie henane zay, hoe t’i Iesoà amy Simona atao Petera: Ie manao hakeo ama’o ty longo’o, endaho an-tolake, ie mijanjiñe, le fa azo’o i longo’oy.

Jesus fortsatte:”Dersom en troende har handlet galt mot deg, da gå personlig til ham for å diskutere det onde han har gjort. Lytter han på deg og bekjenner at han har handlet galt, da har du vunnet tilbake din troende bror.

16 Aa naho tsy mañaoñe azo re, aseseho aolo ty ondaty, f’ie tsy mijanjiñe ndra fanta inoñ’ inoñe, le anovono roe ndra raike, hiatrefa’ ty valolombeloñe telo ndra roe, amy te mahajadoñe saontsy ty valolombeloñe telo ndra roe.

Dersom han ikke hører på deg, kan du hente en eller to personer som sammen med deg kan være vitner til det som blir sagt. Det blir krevd to eller tre vitner for at en sak skal bli avgjort rettferdig.

17 Aa naho tsy mañaon-titike inoñe ndra sangy inon-dre, le taroño amy fivoriy; aa ie mboe tsy mete mijanjiñe i fivoriy, le ampanahafo ami’ty añombelahi­mavo naho ty rafelahy vaho ty piaroteñe.

Nekter han fortsatt å høre på deg, skal du ta saken opp i menigheten. Og om menigheten da gir deg rett, men han ikke vil akseptere det, da skal du behandle ham som en toller eller som en annen gudløs person.

18 Eka, to t’itaroñako te ze fanta fehè’ areo an-tane atoy, ro feheñe andin­diñe ao. Naho ze hahà’ areo an-tane atoy, ho hahàñe andindìñe ao.

Jeg sier dere at dere skal få i oppdrag å fortelle mennesker at Gud har erklært dem skyldige, men også gjøre kjent at de er satt fri fra skyld.

19 Tovoñako ama’ areo ty hoe, Naho miharo rehake amy ze ihalalia’ iareo ty roe ama’ areo an-tane atoy, le hanoen-dRaeko andindìñe ao ho a iareo.

Jeg sier dere at alt det som to av dere her på jorden blir enige å be om, det skal dere få av min Far i himmelen.

20 Ndra aia aia ivoria’ ty telo ndra roe ami’ty añarako le am’ iareo ao iraho.

For der to eller tre av mine er samlet, der er jeg midt iblant dem.”

21 Le nisitsitse mb’ama’e t’i Petera, nanao ty hoe: O Rañandria, ie manao tahiñe amako ty rahalahiko, hiheveako pak’ impito hao?

Da kom Peter bort til ham og spurte:”Herre, hvor mange ganger må jeg tilgi et menneske som handler galt mot meg? Rekker det med sju ganger?”

22 Hoe t’i Iesoà tama’e: Tsy anoako ty hoe Ampara’ ty fito, fa Sikal’ ami’ty fitom-polo-fito’amby.

”Nei”, svarte Jesus.”Du skal tilgi 70 ganger sju ganger!” Og så tilføyde han:

23 I fifehean-dikerañey, le ampanahafeñe ami’ty mpanjaka niambesatse nifamolily amo mpitoro’eo naho amo mpamandro’eo.

”Der Gud bestemmer, blir det som i denne fortellingen: En konge ville skaffe seg oversikt over regnskapene til tjenerne sine.

24 Ie namototse volily, pok’eo ty nisongo bogady volamena rai-ale ama’e;

Da han begynte granskningen, viste det seg at en av dem var skyldig flere milliarder.

25 aa ie tsy nanan-katolotse, le linili’ i talè’ey te haletake reketse keleiañe naho ze hanaña’e iaby, hañavake i songoy.

Etter som tjeneren ikke kunne betale pengene tilbake, ga kongen befaling om at han skulle bli solgt, han selv, kona hans, barna og alt han eide, alt for at gjelden kunne bli betalt på den måten.

26 Nibaboke aolo’ i talè’ey i mpitoroñey, nitoreo te hifereñaiña’e, handiñisa’e, fa fonga havaha’e.

Tjeneren kastet seg fortvilt ned for føttene til kongen og ba:’Gi meg bare litt tid, så skal jeg betale alt sammen.’

27 Aa le niferenaiña’ i talèy, le vinotso’e vaho hene napo’e.

Da fikk kongen medfølelse, løslot ham og avskrev gjelden hans.

28 Fa naho niavotse i mpitoro­ñey le nanjo ty mpitrao-pitoroñe nanaña’e drala zato, le tsinepa’e naho finofo’e vaho hoe ty asa’ i kinabokey

Men da tjeneren gikk fra forsoningsmøtet, møtte han en annen tjener som skyldte ham en sum penger som tilsvarte tre månedslønner. Han tok kvelertak på ham og forlangte pengene tilbake.

29 Matokisa naho mahaliñisa ahy fa hene havahako.

Arbeidskameraten hans falt da ned for han og sa:’Gi meg bare litt tid, så skal jeg betale.’

30 F’ie tsy nimete nitsanoñe aze, te mone nasese’e mb’am-balabey ao ampara’ te fonga hondroha’e.

Mannen ville ikke vente, men gikk bort og ordnet det slik at tjeneren ble satt i fengsel til hele gjelden var betalt.

31 Nioni’ o mpitrao-pitoroñeo i nanoe’ey le akore ty haboseha’ iareo kanao niheo mb’amy talè’ey nitalily.

Da de andre tjenerne fikk greie på dette, ble de opprørte og sinte. De gikk til kongen og fortalte det som hadde skjedd.

32 Aa le kinanji’ i talè’ey vaho nanoa’e ty hoe: Ty mpitoroñe fatse toy, tsy hene niheveako hao o songo’oo amy nampihaonkaoñe’o ahiy?

Kongen kalte da til seg mannen som han hadde ettergitt alt, og sa:’Din kalde og kyniske usling! Her avskrev jeg den store gjelden din bare fordi du ba meg om det.

33 Aa tsy ho nitretreze’o ka hao i mpitoro’o nihalaly ama’oy hambañe amy niheveako azoy?’

Burde ikke du også i din tur hatt like stor medfølelse med din arbeidskamerat, som jeg hadde med deg?’

34 Niviñera’ i talè’ey vaho linili’e t’ie ho samporeraheñe ampara’ te hene avaha’e i sinongo’ey.

Så lot den sinte kongen fangevokterne sine ta hånd om mannen til han betalte alt han var skyldig.

35 Izay ty hanoan-dRaeko andindìñe ao ama’areo naho tsy songa miheve ty longo’e an-tro-mazava.

På samme måten skal min Far i himmelen gjøre med dere, om dere ikke av et helt hjerte tilgir medmenneskene deres.”