Jaona 9
1 Ie niary mb’eo, le nahavazoho ty lahilahy fey, nigoa boak’ amy t’ie nitoly.
Mens Jesus gikk langs veien, fikk han se en mann som var født blind.
2 Le hoe ty ontane’ o mpiama’eo: O Talè, ia ty nanao tahiñe: ondatio, ke o roae’eo te ie nisamake goa?
Disiplene spurte:”Mester, hvorfor ble denne mannen født blind? Kommer det av at han selv har syndet, eller av at hans foreldre har syndet?”
3 Tinoi’ Iesoà ty hoe: Tsy te aman-kakeo t’indaty tia, ndra o roae’eo, fa te haboak’ añama’e ty fitoloñan’ Añahare.
Jesus svarte dem:”Han er slett ikke straffet på grunn av syndene sine. Men etter som han er født blind, kan Gud helbrede ham og vise sin kraft,
4 Tsy mahay tsy manao ty fitoloña’ i nañitrik’ ahiy tikañe ie mbe antoandro, fa ho avy ty haleñe tsy hahafitoloña’ ondaty.
Derfor må vi skynde oss å gjøre det oppdraget vi har fått fra han som har sendt meg. Snart blir det natt, og da kan ingen arbeide.
5 Kanao mbe ami’ty voatse toy iraho, le izaho ro failo’ ty voatse toy.
Men så lenge jeg er hos menneskene, er jeg lyset deres.”
6 Ie nanao izay, le nandrora an-tane, le nilitsahe’e i fañerè’ey vaho natente’e am-pihaino’e eo i litsakey.
Jesus spyttet på jorden og gjorde en deig av leire som han strøk på øynene til den blinde mannen.
7 Le hoe re ama’e: Akia, misasà añ’ antara’ i Siloama (ze midika ‘niraheñe’). Aa le niheo mb’eo re nisasa, vaho nahaisake te nibalike.
Jesus sa til mannen:”Gå og vask deg i Siloadammen”. Siloa betyr sendt ut. Han gikk da av sted og vasket seg. Da han kom tilbake, kunne han se.
8 Hoe o mparine azeo naho ze mpahaisak’ aze ie mbe nimpangatake: Tsy itoy hao i mpangatake nitozòkey?
Naboene hans og andre som bare hadde sett han som tigger, spurte hverandre:”Var det ikke han som før satt og tigget?”
9 Ty ila’e nanao ty hoe: Ie ‘nio. Hoe ka ty ila’e: Aiy! hambañ’ ama’e. Hoe re: Ie iraho.
”Jo, det er det”, sa noen, mens andre sa:”Nei, det er ikke ham. Han er bare lik ham.” Tiggeren sa:”Visst er det jeg.”
10 Aa le hoe iareo tama’e: Aa vaho inoñe ty nampibarababeake o maso’oo?
Da spurte de ham:”Hva har skjedd? Hvordan kan det ha seg at du ser?”
11 Nanoiñe ty hoe re: Nikineke litsake t’indaty itokavañe ty hoe Iesoà, le nafò’e amo masokoo vaho nanao amako ty hoe: Akia mb’añ’antara’ i Siloama añe le misasà. Aa le nomb’eo iraho nisasa, vaho mahatrea.
Mannen svarte:”Han som heter Jesus, gjorde en deig av leire og strøk den på øynene mine. Etterpå sa han at jeg skulle gå til Siloadammen og vaske meg. Da jeg hadde gjort det, kunne jeg se!”
12 Le hoe iereo tama’e: Aia re? Nofiko, hoe re.
De spurte ham:”Hvor er Jesus nå?””Det vet jeg ikke,” svarte mannen.
13 Nindese’ iereo mb’amo Fariseoo mb’eo indaty nigoay.
Da tok folket med seg mannen som hadde vært blind, til fariseerne.
14 Sabotse ‘nio i andro nanoe’ Iesoà i litsakey naho nampibeake o fihaino’eoy.
Etter som det var på en hviledag Jesus hadde laget deigen og gitt mannen synet, vakte det diskusjon. Da fariseerne spurte hvordan det kunne ha seg at han hadde fått synet,
15 Mbe nañontanea’ o Fariseoo indraike i nahaisaha’e. Le hoe re tam’iereo: Nifora’e litsake o masokoo naho nisasa iraho vaho mahatrea.
fortalte han historien enn gang til:”Han strøk en deig av leire på øynene mine, og da jeg vasket meg, kunne jeg se.”
16 Le hoe ty asa’ o Fariseo ila’eo: Tsy aman’ Añahare indatiy kanao tsy ambena’e i Sabatay. Hoe ka ty ila’e: Aia, ty hahatafetera’ ty mpanan-kakeo raha tsitantane hoe itia? Le nifampiria iareo.
Noen av fariseerne sa:”Denne mannen kan ikke være sendt av Gud etter som han arbeider på hviledagen.” Andre sa:”En synder kan vel ikke gjøre slike mirakler?” Så begynte de å diskutere med hverandre.
17 Aa hoe iereo amy nigoay: Ino ty ho talilie’o aze, ie nanokake o maso’oo? Le hoe re: Mpitoky reke.
Etter en tid vendte fariseerne seg til mannen som hadde vært blind, og spurte:”Hva sier du selv om ham? Det var jo du som fikk synet ditt.” Mannen svarte:”Han må være en profet.”
18 Fe tsy niantofa’ o Tehodao t’ie nigoa vaho nampahaisaheñe, naho tsy kinanji’ iareo hey ty roae’ i nampahatreavañey
Mange religiøse ledere tvilte på at mannen som var blitt helbredet, hadde vært blind i det hele tatt. De sendte bud på foreldrene hans
19 vaho nañontane iareo ty hoe: Ana’ areo v’itoio, i natao’ areo te nitoly goay? Akore ty ahatreava’e henanekeo?
og spurte:”Er dette sønnen deres? Ble han født blind? Dersom det er sant, hvordan kan det da ha seg at han nå ser?”
20 Le hoe ty natoin-droae’e: Apota’ay te ana’ay toke naho t’ie nitoly goa;
Foreldrene svarte:”Det er sønnen vår, og vi vet at han ble født blind.
21 fe amoea’ay ty ahatreava’e henaneo, tsy fohi’ay ty nampibarababeak’ aze. Añon-taon-dre, añontaneo, ie ro hitalily vatañe.
Men hvordan han nå kan se, det vet vi ikke, og heller ikke vet vi hvem som har helbredet ham. Spør ham selv. Han er gammel nok til å svare på spørsmålene dere måtte ha.”
22 Izay i sinaontsin-droae’ey amy te nihembañe amo Tehodao, ami’ty nifañinà’ o Tehodao te haitoañe amo fitontonañeo ze miantoke t’ie i Norizañey.
Dette sa de fordi de fryktet de religiøse lederne. De hadde allerede bestemt at den som bekjente Jesus som Messias, den lovede kongen, skulle bli ekskludert fra Den jødiske menigheten.
23 Izay ty nanoan-droae’e ty hoe: Añon-taon-dre, añontaneo.
24 Kinanji’ iereo fañindroe’e indaty nigoay, le nanoa’ iareo ty hoe: Toloro engeñe t’i Andrianañahare; fohi’ay te bey hakeo indatiy.
For andre gangen kalte fariseerne til seg mannen som hadde vært blind, og sa til ham:”Lov innfor Gud at du sier oss sannheten. Vi vet at denne Jesus er en synder.”
25 Hoe ty natoi’e: Ke bey hakeo re, tsy apotako. Raha raike ty fantako: nigoa iraho, fa mahatrea.
Han svarte:”Om han er en synder eller ikke, det vet ikke jeg. Det eneste jeg vet er at jeg som før var blind nå kan se.”
26 Nindrai’ iareo ontane: Ino ty nanoe’e ama’o? Akore ty nampibarababeahe’e o maso’oo?
De spurte ham enda en gang:”Hva gjorde han med deg? Hvordan gikk han fram da du fikk synet ditt?”
27 Tinoi’e ty hoe, Fa vinolako! f’ie tsy nitsendreñe, ino ty hijanjiña’ areo indraike? va’e te ho mpiama’e ka?
Mannen svarte:”Det har jeg jo allerede fortalt. Hvorfor hører dere ikke etter? Vil dere også bli disiplene hans etter som dere ønsker å høre historien en gang til?”
28 Aa le nonjire’ iereo, ami’ty hoe: Ihe ro mpiam’ indatiy! mpiamy Mosè zahay.
Da forbannet de ham og sa:”Det er du som er disippelen hans. Vi er disiplene til Moses.
29 Fohi’ay te nisaontsien’ Añahare t’i Mosè, fe ondaty zao, nofi’ay ty nihirifa’e.
Vi vet at Gud har talt til Moses, men hvor i all verden denne fyren kommer fra, det vet ikke vi.”
30 Tinoi’ i lahiy ty hoe: Hete! mahavereñe te tsy fohi’ areo ty nihirifa’e, f’ie nampibeak’ o masokoo!
”Dette er underlig”, svarte mannen.”Han ga meg synet mitt, og enda vet ikke dere hvor han kommer fra.
31 Fohintika te tsy mijanjiñe ty bey hakeo t’i Andrianañahare fe naho mitalaho aman’ Añahare t’indaty naho manao ty satrin’ arofo’e, le janji’e.
Men at Gud ikke hører på syndere, det vet vi. Han hører på dem som tilber ham og gjør hans vilje.
32 Boak’ami’ty fifotoran-tsa, mbe tsy nijanjiñeñe te nampibarababeaheñe t’indaty toly goa. (aiōn g165)
Aldri før har vi hørt snakk om noen som har helbredet en som var født blind. (aiōn g165)
33 Aa naho tsy mpiaman’ Añahare indatiy, tsy ho nahatafete-draha.
Om denne mannen ikke var sendt av Gud, da ville han ikke kunne gjøre noe slikt.”
34 Hoe ty natoi’ iareo aze, Fonitse hakeo irehe te nitoly, ihe ka ty mañòke anay? Le sinoi’ iereo añe.
”Du er en synder tvers igjennom!”, ropte de.”I tillegg forsøker du å undervise oss.” Så ekskluderte de mannen fra menigheten.
35 Jinanji’ Iesoà te rinoa’ iereo, le hoe re t’ie nitendreke, Atokisa’o hao i ana’ Ondatiy?
Jesus fikk snart høre at de hadde ekskludert mannen fra Den jødiske menigheten. Da han møtte mannen igjen, spurte han:”Tror du på Menneskesønnen som Gud skulle sende?”
36 Tinoi’e ty hoe: Ia v’izay, Talè? hatokisako.
Mannen svarte:”Herre, si meg hvem han er, slik at jeg kan tro på ham.”
37 Hoe t’Iesoà tama’e: Fa niisa’o, mbore ie o mirehak’ ama’oo.
Jesus sa:”Du har sett ham. Det er han som snakker med deg.”
38 Le hoe re: O Rañandria, miantoke iraho! Le niambanea’e.
Da falt mannen ned foran Jesus og sa:”Jeg tror, Herre.”
39 Le hoe t’Iesoà: Zaka ty nombàko mb’ami’ty voatse toy hampahaisake o tsy mahaoniñeo, vaho hampigoa o mahaisakeo.
Jesus sa:”Jeg har kommet til verden for å avsløre syndene hos menneskene. De som innser at de er blinde, skal begynne å se, men de som mener om seg selv at de kan se, de skal bli avslørt som blinde.”
40 Nanoa’ o Fariseo nindre ama’e naho nahajanjiñe i hoe zaio, ty hoe: Goa ka v’izahay?
Noen fariseere som sto der, spurte da:”Mener du at vi skulle være blinde?”
41 Hoe t’Iesoà am’iereo: Tsy ho nanan-kakeo nahareo naho nifey; f’ie nanao ty hoe: Mahatrea zahay; le mbe tambatse an-kakeo.
Jesus svarte:”Om dere var blinde, ville dere være uten synd. Men dere påstår nå at dere kan se, og derfor er og blir dere skyldige.”
