Jaona 21
1 Añe irezay, le niboak’ amo mpiama’eo indraike t’Iesoà an-driake Tiberiasy eo; le zao ty niboaha’e:
Senere viste Jesus seg igjen for disiplene ved Genesaretsjøen. Det skjedde på denne måten:
2 Nifandrimboñe t’i Simona Petera naho i Tomasy atao Didimo, naho i Natanaela nte-Kana’ i Galilia miharo amy ana’ i Zebedio rey vaho ty mpiama’e roe ila’e.
En gruppe som besto av Simon Peter, Tomas, han som ble kalt Tvillingen, Natanael fra Kana i Galilea, Jakob og Johannes, som var sønnene til Sebedeus, og to andre disipler var sammen ved sjøen.
3 Le hoe t’i Simona Petera tam’ iereo: Hikara fian-draho. Hoe iereo tama’e: Hindre ama’o zahay. Aa le nionjom-beo iereo vaho nijon-dakañe, fe tsy nahazo leo raik’ amy haleñey.
Da sa Simon Peter til de andre:”Jeg tar meg en tur ut og fisker”. De andre svarte:”Vi blir også med.” De steg ombord i båten og dro ut på sjøen, men de fikk ikke en eneste fisk hele natten.
4 Aa ie nanjirike i àndroy, nijohañe añ’olotse ey t’Iesoà, fe tsy napota’ o mpiama’eo t’ie Iesoà.
Da det ble morgen, sto Jesus på stranden, men de forsto ikke at det var ham.
5 Le hoe t’Iesoà tam’ iereo: O Anake, nahazo fiañe v’inahareo? Hoe ty natoi’ iareo aze: Aiy.
Jesus ropte ut over sjøen:”Går det bra, mine venner? Har dere fått noe fisk?””Nei”, svarte de.
6 Le nanoa’e ty hoe: Ahifiho an-kavana’ o lakañeo i haratoy handrendreke. Aa le nahifi’ iereo, fe tsy nahatarike i haratoy ami’ty fifamorohota’ o fiañeo.
Da sa han:”Kast noten ut på høyre side av båten, da vil dere få fisk.” De fulgte rådet hans, og nå fikk de så mye fisk at de ikke maktet å dra inn noten!
7 Aa le hoe i mpiama’e nikokoa’ Iesoày amy Petera: I Talè ‘nio. Ie jinanji’ i Simona Petera t’ie i Talè, le nidiaña’e ty saro’e, (amy t’ie nihalo), le nijorobo an-driak’ ao.
Den disippelen som Jesus elsket, sa til Peter:”Det er Herren Jesus.” Da Simon Peter hørte at det var Herren, knyttet han ytterklærne om seg, for han hadde nesten ikke noe på seg. Han hoppet i vannet og svømte i land.
8 Nanonjohy amy lakañey o mpiama’e ila’eo; tsy nilavitse i olon-driakey fa niha-roanjato kiho avao, le nikororohe’ iereo i harato vokatse fiañey.
De andre disiplene kom etter med båten som slepte noten med fiskene i. De var omkring 100 meter fra stranden.
9 Ie nitoly an’ tamboho ey iereo, ro nahaoniñe foroha mirekake naho fiañe misale ama’e vaho mofo.
Da de kom i land, så de at Jesus hadde gjort opp et bål og holdt på å grille fisk og steke brød over glørne.
10 Hoe t’Iesoà tama’e: Andeso amo fiañe niazo’ areoo.
Jesus sa:”Hent noen av fiskene som dere nettopp har fått.”
11 Niongake t’i Petera le nikororohe’e mb’an-tamboho mb’eo i harato vokatse fiañe jabajabay, toe zato tsy limampolo telo amby; fe tsy nianto i haratoy ndra te nimaro.
Da hoppet Simon Peter ombord i båten og hjalp de andre med å dra noten i land. Det var 153 store fisker i noten. Til tross for at den var så full, hadde den ikke revnet.
12 Hoe t’Iesoà tam’ iereo: Antao hikama. Aa ndra iaia amo mpiama’eo tsy nahavany nañontane aze ty hoe: Ia v’iheo? fa nirendreke t’ie i Talè.
Jesus sa til disiplene:”Kom hit og spis.” Ingen av dem våget å spørre hvem han var, men alle skjønte at det måtte være Herren.
13 Nisitse mb’eo t’Iesoà nandrambe i mofoy naho nazotso’e, vaho o fiañeo.
Jesus gikk fram og serverte dem av brødet og fisken.
14 Izay ty nisodehà’ Iesoà fañintelo’e amo mpiama’eo hirik’ amy nitroara’e an-kavilasiy.
Dette var tredje gangen som Jesus viste seg for disiplene etter at han hadde stått opp fra de døde.
15 Ie fa nitendre iereo, le hoe t’Iesoà amy Simona Petera: O Simona, ana’ i Jonà, tea’o mandikoatse o retoañe v’ irahoo? Hoe re tama’e: Eka, Talè, arofoana’o te ikokoako. Hoe re tama’e: Fahano o vik’ añondrikoo.
Da de hadde spist, sa Jesus til Simon Peter:”Simon, sønn av Johannes, elsker du meg mer enn de andre gjør?””Ja, Herre”, svarte Peter,”du vet at jeg elsker deg.””Gi da mat til mine lam”, sa Jesus.
16 Nindrai’ Iesoà ama’e fañindroe’e: Simona, ana’ i Jonà, tea ahy v’iheo? Hoe re tama’e: Eñ’anio, Talè, arofoana’o te ikokoako. Hoe t’Iesoà: Andrazo o vik’ añondrikoo.
Jesus spurte for andre gangen:”Simon, sønn av Johannes, elsker du meg?””Ja, Herre”, sa Peter,”du vet at jeg elsker deg.””Vær da gjeter for mine sauer”, sa Jesus.
17 Mbe nanoe’e fañintelo: O Simona, ana’ i Jonà, kokoa’o v’Irahoo? Nangoae t’i Simona amy nanoa’e fañintelo’ey ty hoe: Kokoa’o hao iraho? le hoe re tama’e: O Rañandria, kila arofoana’o; fohi’o t’ie kokoako. Hoe t’Iesoà tama’e: Fahano o añondrikoo.
For tredje gangen spurte Jesus ham:”Simon, sønn av Johannes, elsker du meg?” Peter ble lei seg over at Jesus på nytt måtte spørre om han elsket ham, men han svarte:”Herre, du vet alt. Du vet at jeg elsker deg.” Da sa Jesus:”Gi da mat til sauene mine.
18 Itaroñako an-katò t’ie nidiañe te ni-ajalahy, naho nandenà’o ze ni-tea’o, f’ie bey le hahiti’o o fità’oo hampidiaña’ ty ila’e hinday azo mb’ami’ty tsy tea’o hombañe.
Jeg skal si deg som sant er: Da du var ung, kunne du gjøre deg i stand og dra dit du selv ville. Men når du blir gammel, skal du strekke ut hendene dine, og andre vil gjøre deg i stand og føre deg dit du ikke vil.”
19 I hoe zay ty nisaontsie’e ho fitaliliañe aze ty karazan-kavilasy handrengea’e an’ Andrianañahare. Ie sinaontsi’e, le hoe re tama’e: Oriho iraho.
Dette sa Jesus for å vise hva slags død Peter skulle opphøye og ære Gud med. Jesus sa til han:”Følg meg.”
20 Ie nitolike t’i Petera le niisa’e i mpiòke nikokoa’ Iesoày nanonjohy ey—i nitoñoñe añ’araña’ Iesoà amy sabadidakey, nañontane aze ty hoe: O Talè, ia ty hifotetse ama’o?
Peter vendte seg nå rundt og fikk se at den disippelen som Jesus elsket, fulgte etter ham. Det var han som under det siste måltidet med Jesus hadde lent seg inn mot Jesus og spurt hvem som skulle forråde ham.
21 Ie nioni’ i Petera, le hoe re amy Iesoà: O Talè, akore ondaty roañe?
Da Peter fikk se disippelen, spurte han Jesus:”Hva kommer til å skje med ham?”
22 Hoe t’Iesoà tama’e: Naho satriko t’ie handiñe ty fibaliko, akore ama’o izay? Oriho iraho.
Men Jesus svarte:”Dersom jeg vil at han skal leve til jeg kommer igjen, så påvirker ikke det din situasjon. Se bare til at du følger meg.”
23 Aa le niboele amo longoo ty tsara te tsy hivetrake i mpiama’ey; fe tsy nanao ty hoe t’Iesoà t’ie tsy ho vilasy, fa, Naho lahako t’ie handiñe ty fihereñako, akore ama’o vi’zay?
På grunn av dette utsagnet spredde det seg et rykte blant de troende om at denne disippelen ikke skulle dø. Men Jesus sa aldri til Peter at disippelen ikke skulle dø. Han sa bare:”Dersom jeg vil at han skal leve til jeg kommer igjen, så påvirker ikke det din situasjon.”
24 Itoy ty mpiama’e mitalily irezay, naho nanokitse iretoañe. Fohi’ay te mahity i talili’ey.
Det er denne disippelen som har sett alle tingene som skjedde, og som har skrevet det ned i denne boken. Vi vet at det han forteller, er sant.
25 Mbe maro ka ty raha nanoe’ Iesoà, t’ie ro hene sinokitse, ataoko te, ndra ty voatse toy tsy nahatsake o boke ho nisokireñeo. Amena.
Jesus gjorde også mye annet. Om alle de tingene som skjedde skulle bli skrevet ned, ja, da tror jeg ikke at hele verden ville romme det antall bøker som da måtte bli skrevet!
