< Genesisy 14 >
1 Tañ’andro’i Amrafele, mpanjaka’ i Sinare, naho i Arioke mpanjaka’ i Elasare, naho i Kedorelaomere mpanjaka’ i Elame, vaho i Tidale mpanjaka’ o Goio;
I den tid da Amrafel var konge i Sinear, Arjok konge i Ellasar, Kedorlaomer konge i Elam, og Tideal konge over Gojim,
2 t’ie nifañotake amy Bera mpanjaka’ i Sedome iereo naho amy Birsà mpanjaka’ i Amorà naho amy Sinabe mpanjaka’ i Admà naho amy Sem’evere mpanjaka’ o nte-Tsebio vaho amy mpanjaka’ i Bela (toe Tsoare).
da hendte det at disse konger førte krig med Bera, kongen i Sodoma, og Birsa, kongen i Gomorra, og Sineab, kongen i Adma, og Semeber, kongen i Sebo'im, og kongen i Bela, det er Soar.
3 Fonga nifanontoñe am-bavatane’ i Sidime (i Oñe-Siray) ao i mpanjaka rey.
Alle disse slo sig sammen og drog til Siddim-dalen, der hvor Salthavet nu er.
4 Ie fa nitoroñe i Kedorelaomere folo taoñe ro’amby, le niola amy taom-paha-folo-telo ambiy.
Tolv år hadde de tjent Kedorlaomer, men i det trettende år var de falt fra.
5 Ie tan-taom-paha folo‑efats’ ambi’ i Kedorelaomere, ie reketse i mpanjaka mitraok’ ama’e rey ro namotsake o nte-Rafào e Asterote-karnaime ao naho o nte-Zòzeo e Hame ao, naho o nte‑Emeo e Save-kiriataime ao
Og i det fjortende år kom Kedorlaomer og de konger som var med ham, og slo refa'ittene i Asterot-Karna'im og susittene i Ham og emittene i Sjave-Kirjata'im
6 naho o nte-Khoreo am-bohibohi’ i Seire pak’ Eilparane añ’ olo’ i fatrambeiy ao,
og horittene på deres fjell - Se'ir-fjellene - like til El-Paran ved utkanten av ørkenen.
7 vaho nibalike nandoake e Ein-mispàte, (i Kadese izay) le fonga linafa’ iareo ty tane’ o nte-Amalekeo naho ty a o nte-Emore nimoneñe e Khatsatsone-tamareo.
Derefter vendte de om og kom til En-Mispat, det er Kades, og la under sig hele amalekittenes land og likeså amorittene, som bodde i Haseson-Tamar.
8 Nionjoñe mb’eo amy zao ty mpanjaka’ i Sedome, naho ty mpanjaka’ i Amorà, naho ty mpanjaka’ i Admà, naho ty mpanjaka’ i Tseboime, naho ty mpanjaka’ i Belà (toe i Tsoare), nilahatse hihotakotake am-bavatane’ i Sidime ao
Da drog kongen i Sodoma ut og kongen i Gomorra og kongen i Adma og kongen i Sebo'im og kongen i Bela, det er Soar, og stilte sig i fylkning mot dem i Siddim-dalen,
9 amy Kedoreaomere mpanjaka’ i Elame naho amy Tidale mpanjaka’ o Goio naho amy Amrafele mpanjaka’ i Sinare vaho amy Ariokhe mpanjaka’ i Elsara, ty mpanjaka efatse miatreke lime.
mot Kedorlaomer, kongen i Elam, og Tideal, kongen over Gojim, og Amrafel, kongen i Sinear, og Arjok, kongen i Ellasar, fire konger mot fem.
10 Ie amy zao nitsitsike kadahan-tsolike mainte ty vava-tane’ i Sidime; aa naho nitrimban-day ty mpanjaka’ i Sedome naho i Amorà le nikorovok’ ao vaho nivongaritse mb’am-bohibohitse mb’eo o nisisao.
Men Siddim-dalen var full av jordbek-gruber, og kongene i Sodoma og Gomorra måtte flykte og falt da i dem; og de som blev igjen, flyktet op i fjellene.
11 Aa le fonga finao’ o naha-reketseo ze vara’ i Sedome naho i Amorà naho ty mahakama’ iareo vaho nienga;
Så tok de alt godset i Sodoma og Gomorra og all deres mat og drog bort.
12 aa ie niavotse le tinava’ iareo ka t’i Lote, ana-drahalahi’ i Avrame, nimoneñe e Sedome ao, naho o vara’eo.
De tok også med sig Abrams brorsønn Lot og hans gods og drog bort; for han bodde i Sodoma.
13 Teo ty niponiotse mb’ amy Avrame nte-Evre mb’eo nitalily; ie nimoneñe amo hatae ra’elahi’ i Mamrè nte-Amore, rahalahi’ i Eskole naho rahalahi’ i Anereo. Ie songa mpirimboñe amy Avrame.
Da kom det nogen som var undsloppet, og fortalte det til hebreeren Abram; han bodde ved den terebinte-lund som tilhørte amoritten Mamre - Mamre var bror til Eskol og Aner, og de hadde alle gjort en pakt med Abram.
14 Aa naho jinanji’ i Avrame te tsinepake i rahalahi’ey le kinoi’e o ajalahi’e 318 voa-oke, sinamake añ’akiba’eo vaho hinorìda’e pake Dane añe.
Da nu Abram hørte at hans frende var bortført som fange, lot han sine våbenvante folk, som var født i hans hus, tre hundre og atten i tallet, dra ut og forfulgte dem like til Dan.
15 Zinara’ i Avrame amy haleñey ondati’eo le zinevo’e vaho hinorìda’e pak’e Khobà an-kavia’ i Damesèk’ añe,
Der delte han sine folk og overfalt dem om natten og slo dem; og han forfulgte dem like til Hoba, som ligger i nord for Damaskus.
16 naho nahere’e iaby i varay le nendese’e moly t’i Lote longo’e naho o vara’eo, naho o rakembao vaho ondatio.
Så tok han tilbake alt godset; Lot, sin frende, og hans gods tok han også tilbake, og likeså kvinnene og folket.
17 Ie nimpoly amy fanjamana’e i Kedoreaomere naho o mpanjaka mpiama’eoy t’i Avrame, le niakatse hifanalaka ama’e am-bavatane’ i Save, toe Vavatanem-Panjaka, ty mpanjaka’ i Sedome.
Da han så vendte tilbake efter å ha slått Kedorlaomer og de konger som var med ham, gikk kongen i Sodoma ham i møte til Sjave-dalen, det er Kongedalen.
18 Le nañakatse mofo naho divay t’i Melkitsedeke, mpanjaka’ i Salème, Mpisoron’ Añahare Andindimoneñey,
Og Melkisedek, kongen i Salem, kom ut med brød og vin; han var prest for den høieste Gud.
19 le nitat’ aze ami’ty hoe: Ho tahien’ Añahare Abo-Tia, Andrianamboatse o likerañeo naho ty tane toy t’i Avrame.
Og han velsignet ham og sa: Velsignet være Abram av den høieste Gud, som eier himmel og jord!
20 Andriañeñe t’i Andrianañahare Mitiotiotse nanjotso o rafelahi’oo am-pità’oy. Le natolo’ i Avrame aze ty fahafolo’ ze he’e.
Og lovet være den høieste Gud, som har gitt dine fiender i din hånd! Og Abram gav ham tiende av alt.
21 Nanao ty hoe amy zao ty mpanjaka’ i Sedome, Atoloro ahiko ondatio, le tano ho azo o varao.
Og kongen i Sodoma sa til Abram: Gi mig folket, og ta du godset!
22 Fa hoe t’i Avrame amy mpanjaka’ i Sedomey, fa nonjoneko am-panta am’ Iehovà, Andrianañahare Andindimoneñey ty sirako,
Da sa Abram til kongen i Sodoma: Jeg løfter min hånd til Herren, den høieste Gud, som eier himmel og jord:
23 t’ie tsy handrambe ndra fole ndra talin-kana ndra inoñ’ inoñ’ amo azoo, tsy mone hanoa’o ty hoe: Izaho ty naha-mpañarivo i Avrame,
Jeg vil ikke ta så meget som en tråd eller en skorem av alt som ditt er, forat du ikke skal si: Jeg har gjort Abram rik.
24 naho tsy ze nikama’ o lahilahikoo naho ty anjara’ ondaty nindre lia amakoo—i Anere, naho i Eskole, naho i Mamrè; apoho sindre hangalake ty anjara’e irezay.
Jeg vil intet ha, bare det som mine folk har fortært; og det som faller på de menn som drog med mig, Aner, Eskol og Mamre - la dem få sin del.