2 Samoela 9
1 Aa hoe t’i Davide: Mbe aman-tsehanga’e hao ty anjomba’ i Saole hampiboahako fañisohañe Ionatane?
David sa: Er det ennu nogen tilbake av Sauls hus, så jeg kan gjøre vel mot ham for Jonatans skyld?
2 Ie amy zao teo ty boak’ añanjomba’ i Saole, ty mpitoroñe atao Tsibà, le kinanji’ iereo ho mb’amy Davide mb’eo, le hoe i mpanjakay ama’e: Ihe hao o Tsiba zao? le hoe re: Ie o mpitoro’oo.
Nu var der i Sauls hus en tjener som hette Siba; han blev kalt til David, og kongen sa til ham: Er du Siba? Han svarte: Ja, din tjener heter så.
3 Le hoe i mpanjakay tama’e: Aa vaho tsy nampipoke sehanga’e hao ty anjomba’ i Saole hañasoako am-patarihan’ Añahare? Le hoe t’i Tsibà amy mpanjakay. Toe mbe aman’ anake kepek’ am-pandia’e t’Ionatane.
Da sa kongen: Er det ikke ennu nogen tilbake av Sauls hus, så jeg kunde gjøre Guds miskunnhet mot ham? Siba svarte: Det er ennu en sønn av Jonatan, en som er lam i begge føtter.
4 Le hoe i mpanjakay tama’e: Aia re? Le hoe t’i Tsibà amy mpanjakay, Oniño t’ie añ’anjomba’ i Makire ana’ i Amiele e Lo-debare añe.
Kongen spurte: Hvor er han? Siba svarte: Han er i huset hos Makir, sønn av Ammiel, i Lo-Debar.
5 Aa le nampañitrife’ i Davide, mpanjaka boak’ añ’ anjomba’ i Makire e Lo-debare ao.
Så sendte kong David bud og hentet ham fra Makirs, Ammiels sønns hus i Lo-Debar.
6 Niheo mb’amy Davide mb’eo t’i Mefibosete, ana’ Ionatane, ana’ i Saole, nibabok’ an-dahara’e naho nidrakadrakake. Le hoe t’i Davide: O Mefibosete! Hoe ty natoi’e: Intoy o mpitoro’oo!
Og da Mefiboset, sønn av Jonatan, Sauls sønn, kom inn til David, kastet han sig ned med ansiktet mot jorden. Og David sa: Mefiboset! Han svarte: Her er din tjener.
7 Le hoe t’i Davide ama’e: Ko hemban-drehe, fa toe hisoheko ty am’ Ionatane rae’o, naho hene hampoliko ama’o ty tane’ i Saole rae’o vaho hikama am-pandambañako eo nainai’e irehe.
David sa til ham: Vær ikke redd! Jeg vil gjøre vel mot dig for Jonatans, din fars skyld og gi dig tilbake all Sauls, din fars jordeiendom, og du skal alltid ete ved mitt bord.
8 Niambanea’e le nanao ty hoe: Ino o mpitoro’oo te haoñe’o o amboa mate manahak’ ahio?
Da kastet han sig ned og sa: Hvad er din tjener, at du lar ditt øie falle på en død hund som mig?
9 Kinanji’ i mpanjakay amy zao t’i Tsibà mpitoro’ i Saole, le nanoa’e ty hoe: Fa hene natoloko amy anan-talè’oy ty fanaña’ i Saole naho i anjomba’ey.
Så kalte kongen på Siba, Sauls tjener, og sa til ham: Alt som har hørt Saul og hele hans hus til, har jeg gitt din herres sønn.
10 Havae’o naho o ana’o naho mpitoro’oo ho aze i taney vaho hatonto’ areo o voka’eo soa te hanañe mahakama ho kamae’e i anan-talè’oy; fe hikama nainai’e am-pandambañako t’i Mefibosete anan-talè’o. Toe nanañ’ ana-dahy folo-lim’ amby naho mpitoroñe roapolo t’i Tsibà.
Og du skal dyrke jorden for ham, du og dine sønner og dine tjenere, og høste inn for ham, så din herres sønn kan ha brød å ete, men selv skal Mefiboset, din herres sønn, alltid ete ved mitt bord. Siba hadde femten sønner og tyve tjenere.
11 Aa le hoe ty asa’ i Tsibà amy mpanjakay: Hanoe’ o mpitoro’oo i nandilia’ i talèko mpanjakay amo mpitoro’oo; aa le nikama ampandambaña’e eo re manahake te raik’ amo ana-dahi’ i mpanjakaio t’i Mefibosete.
Da sa Siba til kongen: Din tjener skal i alle måter gjøre således som min herre kongen befaler sin tjener. Men Mefiboset skal ete ved mitt bord som en av kongens sønner sa kongen.
12 Nanañ’ anadahy tora’e ka t’i Mefibosete, Mika ty añara’e. Songa nimpitoro’ i Mefibosete o mpimoneñe añ’ anjomba’ i Tsibào.
Mefiboset hadde en liten sønn som hette Mika, og alle som bodde i Sibas hus, var Mefibosets tjenere.
13 Fe nimoneñe e Ierosalaime ao t’i Mefibosete, amy te mpikama am-pandambaña’ i mpanjakay, ie nikepek’ am-pandia’e roe.
Men selv bodde Mefiboset i Jerusalem; for han åt alltid ved kongens bord; og han var lam i begge sine føtter.
