Matio 9
1 Ary niondrana an-tsambokely Izy, dia nita ka tonga tao an-tanànany.
Senere steg Jesus ombord i en båt og seilte over til Kapernaum, byen der han bodde.
2 Ary, indro, nisy lehilahy anankiray mararin’ ny paralysisa nandry tamin’ ny fandriana nentin’ ny olona teo aminy; ary Jesosy, nony nahita ny finoan’ ireo, dia nanao tamin’ ilay mararin’ ny paralysisa hoe: Matokia, anaka; voavela ny helokao.
Vel framme kom noen til ham med en lam som lå på en båre. Da Jesus så hvor stor tro de hadde, sa han til den lamme:”Vær ikke lei deg, sønnen min. Jeg har tilgitt syndene dine!”
3 Ary, indreo, ny mpanora-dalàna sasany nanao anakampo hoe: Miteny ratsy ity Lehilahy ity.
Noen av de skriftlærde mumlet da for seg selv:”Han spotter og gjør seg selv til Gud!”
4 Fa Jesosy nahafantatra ny eritreriny, dia nanao hoe: Nahoana ianareo no mieritreri-dratsy ao am-ponareo?
Men Jesus visste hva de tenkte og spurte dem:”Hvorfor tenker dere onde tanker?
5 Fa iza moa no moramora kokoa, ny manao hoe va: Voavela ny helokao, sa ny manao hoe: Mitsangàna, ka mandehana?
Er det ikke like umulig for et menneske å si til den lamme:’Reis deg opp og gå’ som å si:’Jeg tilgir deg syndene dine’?”
6 Fa mba ho fantatrareo fa ny Zanak’ olona manana fahefana eto ambonin’ ny tany hamela heloka (dia hoy Izy tamin’ ilay mararin’ ny paralysisa): Mitsangàna, betao ny fandrianao, ka modia any an-tranonao.
Så vendte han seg til den lamme og sa:”For å bevise at jeg, Menneskesønnen, har makt til å tilgi synder her på jorden, sier jeg til deg:’Reis deg opp, ta båren din og gå hjem!’”
7 Dia nitsangana izy ka lasa nody tany an-tranony.
Og mannen reiste seg og gikk hjem.
8 Ary ny vahoaka, raha nahita izany, dia raiki-tahotra ka nankalaza an’ Andriamanitra, Izay nanome ny olona fahefana toy izany.
Da folket så det som skjedde, ble de helt forskrekket. De hyllet Gud for at han hadde gitt en slik makt til mennesker.
9 Ary nony niala teo Jesosy, dia nahita lehilahy atao hoe Matio nipetraka teo am-pamorian-ketra, ka hoy Izy taminy; Andeha hanaraka Ahy. Dia nitsangana Matio ka nanaraka Azy.
Da Jesus gikk videre, fikk han se en toller som het Matteus, sitte utenfor tollboden sin.”Kom og bli min disippel”, sa Jesus til ham. Matteus reiste seg og fulgte Jesus.
10 Ary raha nipetraka nihinana tao an-trano Izy, indreo, nisy mpanota sy mpamory hetra maro tonga ka niara-nipetraka tamin’ i Jesosy mbamin’ ny mpianany.
Senere da Jesus og disiplene spiste sammen i hjemmet til Matteus, var også mange av tollerens gamle kolleger blant gjestene, og en del andre ukjente folk.
11 Ary ny Fariseo, raha nahita izany, dia niteny tamin’ ny mpianatra hoe: Nahoana kosa ny Mpampianatra anareo no miara-komana amin’ ny mpamory hetra sy ny mpanota?
Fariseerne var opprørt.”Hvordan kan mesteren deres synke så dypt at han spiser sammen med tollere og syndere?” spurte de disiplene. Jesus hørte det og sa:
12 Ary raha nahare izany Jesosy, dia nanao hoe: Tsy ny finaritra no mila mpanao fanafody, fa ny marary.
”Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke.
13 Fa mandehana ka mianara izay hevitry ny teny hoe: Famindram-po no sitrako, fa tsy fanatitra alatsa-drà; fa tsy tonga hiantso ny marina Aho, fa ny mpanota.
Gå bort og forsøk å forstå det Gud mener når han sier:’Jeg vil heller at dere viser hverandre kjærlighet, enn at dere ofrer til meg.’ Min oppgave her på jorden er å føre syndere tilbake til Gud, ikke å ta hånd om dem som allerede følger hans vilje.”
14 Dia nankany amin’ i Jesosy ny mpianatr’ i Jaona ka nanao hoe: Nahoana izahay sy ny Fariseo no mifady hanina matetika, fa ny mpianatrao kosa tsy mba mifady?
En dag kom disiplene til døperen Johannes og spurte Jesus:”Hvorfor faster ikke disiplene dine, slik vi og fariseerne gjør?”
15 Ary hoy Jesosy taminy: Moa mahay misaona va ny havan’ ny mpampakatra, raha mbola ao aminy ihany ny mpampakatra? fa ho avy ny andro izay hanesorana ny mpampakatra hiala aminy, dia amin’ izay vao hifady izy.
Jesus svarte:”Bryllupsgjestene kan vel ikke sørge og gå sultne uten mat mens brudgommen ennå er hos dem? Men en dag skal han bli tatt fra dem, og da kommer de til å faste.
16 Ary tsy misy olona manampina lamba tonta amin’ ny tapa-damba tsy mbola voalòna; fa ny vaovao izay natampina dia handrovitra ny lamba, ka hitatra ny triatra.
Det finnes en tid og plass for alt. Ingen lapper for eksempel et gammelt klesplagg med et stykke nytt tøy som aldri har blitt vasket, for da krymper det nye tøyet og river i stykker plagget, slik at hullet blir enda større.
17 Ary tsy misy manisy divay vaovao ao anaty siny hoditra tonta; raha izany, dia ho triatra ny siny hoditra, ka ho raraka ny divay, sady ho simba ny siny hoditra; fa ny siny hoditra vaovao no asian’ ny olona divay vaovao, dia miara-maharitra izy roroa.
Ingen øser heller ny vin i gamle skinnsekker, for når vinen gjærer, blir sekkene sprengt og ødelagt, og vinen renner ut. Nei, ny vin blir lagret i nye sekker, for da blir både vinen og sekkene bevart.”
18 Raha mbola nilaza izany taminy Izy, indro, tonga ny mpanapaka anankiray, dia niankohoka teo anatrehany ka nanao hoe: Maty ankehitriny izao ny zanako-vavy; fa andeha re, mametraha ny tananao aminy, dia ho velona izy.
Mens Jesus sa dette, kom en mann som var leder for synagogen og falt ned for han.”Datteren min er nettopp død”, sa han.”Kom og legg hendene på henne, så får hun livet tilbake.”
19 Dia nitsangana nanaraka azy Jesosy mbamin’ ny mpianany.
Da reiste Jesus seg og fulgte med mannen, sammen med disiplene. Men mens de var på vei til hjemmet hans, kom
20 Ary, indro, nisy vehivavy anankiray, izay efa narary roa ambin’ ny folo taona, nankeo ivohony ka nanendry ny somotraviavin-dambany.
en kvinne, som i tolv års tid hadde lidd av fryktelige blødninger. Hun nærmet seg Jesus bakfra og rørte ved dusken på kappen hans.
21 Fa hoy izy anakampony: Na dia ny lambany ihany aza no ho voatendriko, dia ho sitrana aho.
Hun tenkte:”Om jeg bare får røre ved klærne hans kommer jeg til å bli frisk.”
22 Ary Jesosy nihodina ka nahita azy, dia nanao hoe: Matokia, ry zanako-vavy, ny finoanao no efa nahasitrana anao. Dia sitrana ilay vehivavy tamin’ izay ora izay.
Da vendte Jesus seg rundt og fikk se henne:”Min datter”, sa han,”vær ikke urolig! Din tro har hjulpet deg.” Og fra dette øyeblikket av var kvinnen frisk.
23 Ary Jesosy, nony niditra tao an-tranon’ ilay mpanapaka ka nahita ny mpitsoka sodina sy ny vahoaka nitabataba,
Da Jesus kom fram til huset der lederen for synagogen bodde og hørte sørgemusikken og fikk se alle menneskene som gråt høyt og jamret seg,
24 dia nanao hoe: Mivoaha; fa tsy maty razazavavy, fa matory. Dia nihomehy Azy fatratra ny olona.
sa han:”Gå ut herfra. Jenta er ikke død. Hun sover bare.” Da begynte de å hånle mot han.
25 Ary nony efa navoaka ny olona, dia niditra Jesosy ka nandray ny tànan-drazazavavy, dia nitsangana izy.
Men da folket hadde blitt jaget ut av huset, gikk Jesus inn i rommet der jenta lå, og tok henne i hånden. Straks reiste hun seg opp og var helt frisk.
26 Ary ny lazan’ izany dia niely tamin’ izany tany rehetra izany.
Ryktet om det fantastiske som hadde skjedd, spredde seg som en løpeild i hele området.
27 Ary nony niala teo Jesosy, dia nisy jamba roa lahy nanaraka Azy sady niantsoantso hoe: Mamindrà fo aminay, ry Zanak’ i Davida ô!
Da Jesus dro fra hjemmet til jenta fulgte to blinde menn etter han og ropte:”Jesus, du som skal arve kong Davids trone, ha medfølelse med oss!”
28 Ary rehefa niditra tao an-trano Izy, dia nanatona Azy ireo jamba; ary hoy Jesosy taminy: Mino va ianareo fa mahay manao izany Aho? Hoy izy taminy: Eny, Tompoko.
De gikk etter ham helt inn i huset der han bodde. Og Jesus spurte dem:”Tror dere at jeg kan helbrede dere?””Ja, Herre”, svarte de.”Det gjør vi.”
29 Dia nanendry ny masony Izy ka nanao hoe: Tongava aminareo araka ny finoanareo.
Da rørte han ved øynene deres og sa:”Etter som dere tror, skal det også bli slik.”
30 Dia nahiratra ny masony; ary Jesosy namepetra azy mafy ka nanao hoe: Tandremo mba tsy ho fantatr’ olona izao.
Plutselig kunne de se! Jesus advarte dem strengt mot å fortelle dette til noen.
31 Kanjo nony niala teo izy roa lahy, dia nampiely ny lazany tamin’ izany tany rehetra izany.
Til tross for det han sa, var snart ryktet om han ute over hele distriktet.
32 Ary rehefa nivoaka ireo, dia indro, nisy lehilahy moana anankiray izay demoniaka nentin’ ny olona tany amin’ i Jesosy.
Da de to mennene var på vei bort, kom noen til Jesus med en besatt som ikke kunne snakke.
33 Ary rehefa navoaka ny demonia, dia niteny ilay moana; ary gaga ny vahoaka ka nanao hoe: Tsy mbola nisy niseho toy izao tamin’ ny Isiraely.
Jesus drev ut den onde ånden, og straks kunne mannen snakke. Folket ble helt forundret og sa:”Aldri før har noe slikt skjedd i Israel!”
34 Fa ny Fariseo kosa nanao hoe: Ny lohan’ ny demonia no amoahany ny demonia.
Da fariseerne hørte dette, sa de:”Han driver ut de onde åndene med hjelp av Satan, som er høvding for de onde åndene!”
35 Ary Jesosy nandeha nitety ny tanàna rehetra sy ny vohitra, nampianatra tao amin’ ny synagoga sy nitory ny filazantsaran’ ny fanjakana ary nahasitrana ny aretina rehetra mbamin’ ny rofy rehetra.
Jesus gikk omkring til alle småplassene og byene og underviste i synagogene. Hvor han enn kom, fortalte han det glade budskapet om at Gud vil frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk. Han helbredet alle slags sykdommer og plager.
36 Ary nony nahita ny vahoaka Jesosy, dia nahonena Azy ny fijeriny ireo, satria nampahantraina ireo ka nafoy toy ny ondry tsy misy mpiandry.
Da han la merke til alt folket, fikk han medfølelse med dem, De hadde store problemer og visste ikke hvor de kunne få hjelp. De var som sauer uten gjeter.
37 Dia hoy Izy tamin’ ny mpianany:
”Høsten er stor, men arbeiderne er få”, sa han til disiplene.
38 Be ny vokatra, fa ny mpiasa no vitsy; koa amin’ izany mangataha amin’ ny Tompon’ ny vokatra mba hampandehanany mpiasa hamory ny vokatra.
”Be derfor den som har ansvaret for innhøstingen, at han sender ut flere arbeidere på feltet.”
