Zabbuli 94
1 Ayi Mukama, ggwe Katonda awalana eggwanga, ggwe Katonda awalana eggwanga, labika omasemase.
Du hevnens Gud, Herre, du hevnens Gud, åpenbar dig i herlighet!
2 Golokoka, Ayi ggwe Omulamuzi w’ensi, osasule ab’amalala nga bwe kibagwanidde.
Reis dig, du jordens dommer, la gjengjeldelse komme over de overmodige!
3 Ayi Mukama, omukozi w’ebibi alikomya ddi? Omukozi w’ebibi alituusa ddi ng’asanyuka?
Hvor lenge skal de ugudelige, Herre, hvor lenge skal de ugudelige fryde sig?
4 Bafukumula ebigambo eby’okwewaanawaana; abakola ebibi bonna beepankapanka.
De utgyder en strøm av ord, de fører frekk tale; alle de som gjør urett, taler store ord.
5 Babetenta abantu bo, Ayi Mukama, babonyaabonya ezzadde lyo.
Ditt folk, Herre, knuser de, og din arv plager de.
6 Batta nnamwandu n’omutambuze; ne batemula ataliiko kitaawe.
Enken og den fremmede slår de ihjel, og farløse myrder de.
7 Ne boogera nti, “Katonda talaba; Katonda wa Yakobo tafaayo.”
Og de sier: Herren ser ikke, og Jakobs Gud gir ikke akt.
8 Mwerinde mmwe abantu abatategeera. Mmwe abasirusiru muligeziwala ddi?
Gi dog akt, I ufornuftige blandt folket, og I dårer, når vil I bli kloke?
9 Oyo eyatonda okutu tawulira? Oyo eyakola eriiso talaba?
Mon han som planter øret, ikke skulde høre? Mon han som skaper øiet, ikke skulde se?
10 Oyo akangavvula amawanga, taakubonereze? Oyo ayigiriza abantu talina ky’amanyi?
Mon han som refser hedningene, ikke skulde straffe, han som gir menneskene forstand?
11 Mukama amanyi ebirowoozo by’abantu; amanyi nga mukka bukka.
Herren kjenner menneskenes tanker, han vet at de er tomhet.
12 Ayi Mukama, alina omukisa oyo gw’ogunjula, gw’oyigiriza eby’omu mateeka go;
Salig er den mann som du, Herre, refser og gir lærdom av din lov
13 omuwummuzaako mu kabi kaalimu, okutuusa abakola ebibi lwe balisimirwa ekinnya.
for å gi ham ro for onde dager, inntil det blir gravd en grav for den ugudelige.
14 Kubanga Mukama talireka bantu be; talyabulira zzadde lye.
For Herren skal ikke forkaste sitt folk og ikke forlate sin arv;
15 Aliramula mu butuukirivu, n’abo abalina emitima emigolokofu bwe banaakolanga.
for dommen skal vende tilbake til rettferdighet, og alle de opriktige av hjertet skal gi den medhold.
16 Ani alinnwanyisizaako abakola ebibi? Ani alinnwanirira eri abakola ebibi?
Hvem reiser sig for mig imot de onde? Hvem stiller sig frem for mig imot dem som gjør urett?
17 Singa Mukama teyali mubeezi wange, omwoyo gwange gwandiserengese emagombe.
Dersom ikke Herren var min hjelp, vilde min sjel snart bo i dødsrikets stillhet.
18 Bwe naleekaana nti, “Nseerera!” Okwagala kwo okutaggwaawo, Ayi Mukama, ne kumpanirira.
Når jeg sier: Min fot vakler, da holder din miskunnhet mig oppe, Herre!
19 Ebyeraliikiriza omutima gwange bwe byayitirira obungi, okusaasira kwo ne kuzzaamu omwoyo gwange amaanyi.
Når mine urolige tanker i mitt hjerte blir mange, da husvaler din trøst min sjel.
20 Oyinza okukolagana n’obufuzi obukyamu, obukaabya abantu n’amateeka gaabwe?
Har vel fordervelsens domstol noget samfund med dig, der hvor de skaper urett under skinn av rett?
21 Abakola ebibi beegatta ne balumbagana abatuukirivu; atasobezza ne bamusalira ogw’okufa.
De slår sig skarevis sammen imot den rettferdiges sjel, og uskyldig blod dømmer de skyldig.
22 Naye Mukama afuuse ekiddukiro kyange eky’amaanyi; ye Katonda wange, era Olwazi lwange mwe neekweka.
Da blir Herren mig en borg, og min Gud min tilflukts klippe.
23 Mukama alibabonereza olw’ebibi byabwe, n’abazikiriza olw’ebyonoono byabwe; Mukama Katonda waffe alibamalirawo ddala.
Og han lar deres urett komme tilbake over dem, og for deres ondskaps skyld skal han utrydde dem; ja, Herren vår Gud skal utrydde dem.
