< Zabbuli 2 >

1 Lwaki amawanga geegugunga n’abantu ne bateganira obwereere okusala enkwe?
Hvorfor fnyse Hedningerne, og grunde Folkene paa Forfængelighed?
2 Bakabaka ab’ensi bakuŋŋaanye, n’abafuzi ne bateeseza wamu ku Mukama ne ku Kristo we, nga bagamba nti,
Jordens Konger rejse sig, og Fyrsterne raadslaa tilsammen imod Herren og imod hans salvede:
3 “Ka tukutule enjegere zaabwe, era tweyambulemu ekikoligo kyabwe.”
„Lader os sønderrive deres Baand og kaste deres Reb af os!”
4 Naye Katonda oyo atuula mu ggulu, abasekerera busekerezi, n’enkwe zaabwe ezitaliimu zimusesa.
Han, som bor i Himlene, ler; Herren spotter dem.
5 N’alyoka abanenya ng’ajjudde obusungu, n’abatiisa nnyo ng’aswakidde.
Da skal han tale til dem i sin Vrede og forfærde dem i sin Harme:
6 N’abagamba nti, “Ddala ddala nateekawo kabaka owange ku lusozi lwange Sayuuni olutukuvu.”
„Jeg har dog indsat min Konge over Zion, mit hellige Bjerg.”
7 Nzija kulangirira ekiragiro kya Mukama: kubanga yaŋŋamba nti, “Ggwe oli Mwana wange, olwa leero nfuuse kitaawo.
Jeg vil fortælle om et beskikket Raad; Herren sagde til mig: Du er min Søn; jeg fødte dig i Dag.
8 Nsaba, nange ndikuwa amawanga gonna okuba obusika bwo, era n’ensi yonna gy’ekoma okuba amatwale go.
Begær af mig, saa vil jeg give dig Hedningerne til din Arv og Jordens Grænser til din Ejendom.
9 Olibafugisa omuggo ogw’ekyuma, era olibabetenta ng’entamu y’omubumbi.”
Du skal sønderslaa dem med et Jernspir, ligesom Pottemagerkar skal du sønderbryde dem.
10 Kale nno mubeere n’amagezi mmwe bakabaka; muyige okulabulwa mmwe abafuzi b’ensi.
Og nu, I Konger, handler klogelig! lader eder undervise, I Dommere paa Jorden!
11 Muweereze Mukama nga mumutya, era musanyuke n’okukankana.
Tjener Herren med Frygt og fryder eder med Bæven!
12 Mwanirize Omwana, mumusembeze Mukama aleme okubasunguwalira n’okubazikiriza nga muli mu kkubo lyammwe; kubanga obusungu bwe bubuubuuka mangu. Kyokka bonna abaddukira gy’ali balina omukisa.
Kysser Sønnen, at han ikke bliver vred, og I skulle omkomme paa Vejen; thi om et lidet vil hans Vrede optændes; salige alle de, som forlade sig paa ham!

< Zabbuli 2 >