< Zabbuli 130 >
1 Oluyimba nga balinnya amadaala. Ayi Mukama, nkukaabira nga nsobeddwa nnyo.
En sang ved festreisene. Av det dype kaller jeg på dig, Herre!
2 Ayi Mukama, wulira eddoboozi lyange; otege amatu go eri eddoboozi ly’okwegayirira kwange.
Herre, hør min røst, la dine ører akte på mine inderlige bønners røst!
3 Ayi Mukama, singa otubalira obutali butuukirivu bwaffe, ani eyandiyimiridde mu maaso go?
Dersom du, Herre, vil gjemme på misgjerninger, Herre, hvem kan da bli stående?
4 Naye osonyiwa; noolwekyo ossibwamu ekitiibwa.
For hos dig er forlatelsen, forat du må fryktes.
5 Nnindirira Mukama, emmeeme yange erindirira era essuubi lyange liri mu kigambo kye.
Jeg bier efter Herren, min sjel bier, og jeg venter på hans ord.
6 Emmeeme yange erindirira Mukama; mmulindirira okusinga ng’abakuumi bwe balindirira obudde okukya; okusingira ddala ng’abakuumi bwe balindirira obudde okukya.
Min sjel venter på Herren mere enn vektere på morgenen, vektere på morgenen.
7 Ayi Isirayiri, weesigenga Mukama, kubanga Mukama y’alina okwagala okutaggwaawo; era y’alina okununula okutuukiridde.
Vent på Herren, Israel! For hos Herren er miskunnheten, og megen forløsning er hos ham,
8 Mukama y’alinunula Isirayiri n’amuggya mu byonoono bye byonna.
og han skal forløse Israel fra alle dets misgjerninger.