< Zabbuli 112 >

1 Mutendereze Mukama! Alina omukisa omuntu atya Katonda, era asanyukira ennyo mu mateeka ge.
Halleluja! Salig er den mann som frykter Herren, som har sin store lyst i hans bud.
2 Abaana be baliba ba kitiibwa mu nsi; omulembe gw’abalongoofu guliweebwa omukisa.
Hans avkom skal være mektig på jorden; de opriktiges slekt skal velsignes.
3 Ennyumba ye enejjulanga ebintu n’obugagga obungi; era anaabanga mutuukirivu ennaku zonna.
Det er velstand og rikdom i hans hus, og hans rettferdighet står fast evindelig.
4 Ne mu kizikiza, ekitangaala kyakira omulongoofu, alina ekisa, n’oyo alina okusaasira, era omutuukirivu.
Det går op et lys i mørket for de opriktige, for den som er nådig og barmhjertig og rettferdig.
5 Omuntu oyo agabira abeetaaga, era tawolera magoba, era akola emirimu gye gyonna n’obwenkanya, alifuna ebirungi.
Lykkelig er den mann som forbarmer sig og låner ut; han hevder all sin sak i dommen.
6 Omutuukirivu talinyeenyezebwa, era anajjukirwanga ennaku zonna.
For han skal ikke rokkes evindelig; den rettferdige skal være i evig minne.
7 Amawulire amabi tegaamutiisenga, kubanga omutima gwe munywevu gwesiga Mukama.
Han skal ikke frykte for nogen ond tidende; hans hjerte er fast, det setter sin lit til Herren.
8 Omutima gwe guteredde, tewali ky’anaatyanga, era oluvannyuma alitunuulira abalabe be n’amaaso ag’obuwanguzi.
Hans hjerte er trygt; han frykter ikke, inntil han ser med lyst på sine fiender.
9 Agabidde abaavu bye beetaaga; mutuukirivu ebbanga lyonna; era bonna banaamussangamu ekitiibwa.
Han har strødd ut, han har gitt de fattige; hans rettferdighet står fast evindelig, hans horn skal ophøies med ære.
10 Omubi anaabirabanga ebyo, n’asunguwala, n’aluma abugigi, naye nga talina kya kukola. Okwegomba kw’ababi tekuubengako kye kubagasa.
Den ugudelige skal se det og harmes, han skal skjære tenner og optæres; de ugudeliges attrå blir til intet.

< Zabbuli 112 >