< Zabbuli 107 >

1 Mwebaze Mukama, kubanga mulungi; okwagala kwe kubeerera emirembe gyonna.
Prisa Herren, for han er god, for æveleg varer hans miskunn!
2 Kale abanunule ba Mukama boogere bwe batyo; abo be yanunula mu mikono gy’abalabe;
So segjer Herrens utløyste, som han hev løyst ut or naudi,
3 abo be yakuŋŋaanya mu mawanga; okuva Ebugwanjuba n’Ebuvanjuba, n’okuva obukiikakkono ne mu bukiikaddyo.
som han hev sanka i hop frå landi, frå aust og frå vest, frå nord og frå havet.
4 Abamu baataataaganira mu malungu nga babuliddwa ekkubo eribatwala ku kibuga gye banaabeeranga.
Dei for vilt i øydemarki, i vegløysa, dei fann ingen by til å bu i.
5 Baalumwa ennyonta n’enjala, obulamu bwabwe ne butandika okusereba.
Hungrige og tyrste var dei, deira sjæl vanmegtast i deim.
6 Bwe batyo ne bakaabira Mukama nga bali mu kabi; n’abawonya mu kweraliikirira kwabwe.
Då ropa dei til Herren i si naud, or deira trengslor fria han deim ut,
7 Yabakulembera butereevu n’abatuusa mu kibuga mwe baabeera.
og han førde deim på rett veg, so dei gjekk til ein by dei kunde bu i.
8 Kale singa beebazanga Mukama olw’okwagala kwe okutaggwaawo, n’olw’eby’ekitalo by’akolera abaana b’abantu!
Dei skal prisa Herren for hans miskunn og for hans under mot menneskjeborni,
9 Kubanga abalina ennyonta abanywesa, n’abayala abakkusa ebirungi.
for han metta den tyrste sjæl, og den hungrige sjæl fyllte han med godt.
10 Abamu baatuulanga mu kizikiza ne mu kisiikirize eky’okufa; abasibiddwa mu byuma era abali mu nnaku ennyingi;
Dei sat i myrker og daudeskugge, bundne i stakarsdom og jarn,
11 kubanga baajeemera ekigambo kya Katonda, ne banyoomoola amagezi g’oyo Ali Waggulu Ennyo.
av di dei hadde tråssa mot Guds ord og vanvyrdt råderne frå den Høgste.
12 Baakozesebwa emirimu egy’amaanyi, emitima gyabwe ne gijjula obuyinike; baagwanga wansi, naye nga tebalina abasitulawo.
Og han bøygde deira hjarto med liding, dei snåva, og der var ingen hjelpar.
13 Bwe batyo ne bakaabirira Mukama nga bali mu bizibu byabwe, era n’abawonya;
Då ropa dei til Herren i si naud, frå deira trengslor frelste han deim.
14 n’abaggya mu kizikiza ne mu kisiikirize eky’okufa; n’enjegere ezaali zibasibye n’azikutula.
Han førde deim ut or myrker og daudeskugge, og deira band reiv han sund.
15 Kale singa beebazanga Mukama olw’okwagala kwe okutaggwaawo, n’olwebikolwa bye eby’ekitalo by’akolera abaana b’abantu!
Dei skal prisa Herren for hans miskunn og for hans under mot menneskjeborni;
16 Kubanga enzigi ez’ebikomo azaasaayasa, n’emitayimbwa egy’ekyuma agimenyamu.
for han krasa koparportar og hogg sund jarnbommar.
17 Abamu baafuuka basirusiru olw’obujeemu bwabwe; ne babonaabona olw’ebikolwa byabwe ebibi.
Dårar var dei for sin brotsveg, og for sine misgjerningar vart dei plåga.
18 Ne batamwa emmere yonna, ne babulako katono ddala okufa.
Deira sjæl vart leid av all mat, og dei kom nær til daudens portar.
19 Bwe batyo ne bakaabirira Mukama nga bali mu buzibu obwo, n’abawonya.
Då ropa dei til Herren i si naud; frå deira trengslor frelste han deim.
20 Yabatumira ekigambo kye, n’awonya endwadde zaabwe; n’abalokola mu kuzikirira.
Han sende sitt ord og lækte deim og berga deim frå deira graver.
21 Kale singa beebazanga Mukama olw’okwagala kwe okutaggwaawo, n’olw’ebikolwa bye eby’ekyewuunyo by’akolera abaana b’abantu!
Dei skal prisa Herren for hans miskunn og for hans under mot menneskjeborni
22 Bamuleeterenga ebiweebwayo eby’okwebaza, era batendenga ebikolwa bye n’ennyimba ez’essanyu.
og ofra takkoffer og fortelja um hans verk med fagnad.
23 Abalala baasaabalira mu maato ku nnyanja; baali basuubuzi b’oku gayanja aganene.
Dei som for ut på havet med skip, og som dreiv handel på dei store vatni,
24 Baalaba Mukama bye yakola, ebikolwa bye eby’ekitalo mu buziba bw’ennyanja.
dei såg Herrens gjerningar og hans underverk på djupet.
25 Kubanga yalagira omuyaga ne gusitula amayengo waggulu.
Han tala og let det koma ein stormvind, og denne reiste havsens bylgjor.
26 Ne gagulumira okutuuka ku ggulu, ate ne gakka wansi mu ddubi; akabenje ne kabayitirira, ne baggwaamu amaanyi.
Dei for upp imot himmelen, dei for ned i djupi, deira sjæl miste modet i ulukka.
27 Ne beesunda, eruuyi n’eruuyi ne baba ng’omutamiivu atagala; n’amagezi ne gabaggwaako.
Dei raga og tumla som drukne, og all deira visdom vart til inkjes.
28 Bwe batyo ne bakaabira Mukama nga bali mu buzibu; n’abawonya mu kweraliikirira kwabwe.
Då ropa dei til Herren i si naud, or deira trengslor førde han deim ut.
29 Omuyaga yagusirisa, ennyanja n’etteeka.
Han let storm verta til stilla, og bylgjorne kringum deim tagna.
30 Ne bajjula essanyu kubanga ennyanja yateeka; n’abakulembera n’abatuusa bulungi ku mwalo gwabwe.
Og dei vart glade då dei lagde seg, og han førde deim til den hamni dei ynskte.
31 Kale singa abantu beebazanga Mukama olw’okwagala kwe okutaggwaawo, n’olw’ebikolwa bye eby’ekyewuunyo by’akolera abaana b’abantu!
Dei skal prisa Herren for hans miskunn og for hans under mot menneskjeborni
32 Bamugulumizenga ng’abantu bakuŋŋaanye, era bamutenderezenga mu lukiiko lw’abakulu.
og høglova honom i folkesamling og lovsyngja honom der dei gamle sit saman.
33 Afuula emigga amalungu, n’emikutu gy’amazzi ne giba ng’ettaka ekkalu,
Han gjorde elvar til ei øydemark og vatskjeldor til eit turrlende,
34 ensi engimu n’agifuula olukoola olw’olunnyo olw’obwonoonyi bw’abantu baamu.
fruktsamt land til ei saltheid, for deira vondskap skuld, som budde der.
35 Eddungu yalijjuza ebidiba by’amazzi, n’ensi enkalu n’agikulukusizaamu amazzi,
Han gjorde øydemark til innsjø og turrlende til vatskjeldor.
36 abalina enjala n’abateeka omwo, ne beezimbira ekibuga eky’okubeeramu,
Og han let hungrige bu der, og dei bygde ein by til å bu i.
37 ennimiro zaabwe ne bazisigamu emmere, ne basimba emizabbibu, ne bakungula ebibala bingi.
Og dei sådde åkrar og planta vinhagar, og dei fekk grøda til å hausta.
38 Yabawa omukisa gwe, ne beeyongera obungi; n’ebisibo byabwe n’atabiganya kukendeera.
Og han velsigna deim, og dei auka mykje, og av fe gav han deim ikkje lite.
39 Ate ne bakendeera obungi, ne bakkakkanyizibwa olw’okujeezebwa, n’okujoogebwa n’okulaba ennaku;
So minka dei att og vart nedbøygde av trykk og trengsla og sorg.
40 oyo anyooma n’abakungu, n’ababungeetanyiza mu lukoola omutali kantu.
Han som renner ut vanvyrdnad yver hovdingar og let deim villast i veglaus øydemark,
41 Naye abaali mu kwetaaga yabamalako ennaku n’okubonaabona, n’ayaza ezzadde lyabwe ng’ebisibo.
han lyfte upp den fatige or vesaldomen og auka ætterne som ei hjord.
42 Abagolokofu, bino babiraba ne basanyuka; naye abakola ebibi bo basirika busirisi.
Dei ærlege ser det og gled seg, og all vondskap let att sin munn.
43 Abalina amagezi bonna, bagondere ebigambo bino era bategeere okwagala kwa Mukama okutaggwaawo.
Den som er vis, han gjeve gaum etter dette, og dei må merke Herrens nådegjerningar.

< Zabbuli 107 >