Zabbuli 103
1 Zabbuli Ya Dawudi. Weebaze Mukama, ggwe emmeeme yange; ne byonna ebiri mu nze byebaze erinnya lye ettukuvu.
Av David. Min sjel, lov Herren, og alt som i mig er, love hans hellige navn!
2 Weebaze Mukama, ggwe emmeeme yange, era teweerabiranga birungi bye byonna.
Min sjel, lov Herren og glem ikke alle hans velgjerninger!
3 Asonyiwa ebibi byo byonna, n’awonya n’endwadde zo zonna.
Han som forlater all din misgjerning, som læger alle dine sykdommer,
4 Anunula obulamu bwo emagombe, n’akusaasira era n’akwagala n’okwagala okutaggwaawo.
han som forløser ditt liv fra graven, som kroner dig med miskunnhet og barmhjertighet,
5 Awa emmeeme yo ebintu ebirungi byeyagala; obuvubuka bwo ne budda buggya ng’empungu.
han som metter din sjel med det som godt er, så du blir ung igjen likesom ørnen.
6 Mukama asala mu butuukirivu ne mu bwenkanya, ensonga z’abo bonna abajoogebwa.
Herren gjør rettferd og rett mot alle undertrykte.
7 Yamanyisa Musa ebyo by’ayagala, n’alaga abaana ba Isirayiri ebikolwa bye.
Han kunngjorde sine veier for Moses, sine gjerninger for Israels barn.
8 Mukama wa kisa era ajjudde okusaasira, tasunguwala mangu, era alina okwagala okutaggwaawo.
Herren er barmhjertig og nådig, langmodig og rik på miskunnhet.
9 Taasibenga busungu ku mwoyo, era tasunguwala kumala bbanga lyonna.
Han går ikke alltid i rette og gjemmer ikke på vrede evindelig.
10 Tatukola ng’okwonoona kwaffe bwe kuli, wadde okutusasula ng’ebikolwa byaffe ebitali bya butuukirivu bwe biri.
Han gjør ikke med oss efter våre synder og gjengjelder oss ikke efter våre misgjerninger.
11 Ng’eggulu bwe litumbidde ennyo waggulu w’ensi, n’okwagala kwe bwe kuli okunene bwe kutyo eri abo abamutya.
For så høi som himmelen er over jorden, er hans miskunnhet mektig over dem som frykter ham.
12 Ebibi byaffe abituggyako n’abitwala wala ng’ebuvanjuba bw’eri ewala okuva ebugwanjuba.
Så langt som øst er fra vest, lar han våre misgjerninger være langt fra oss.
13 Kitaawe w’abaana nga bw’asaasira abaana be, ne Mukama bw’atyo bw’asaasira abo abamutya.
Som en far forbarmer sig over sine barn, forbarmer Herren sig over dem som frykter ham.
14 Kubanga amanyi nga bwe twakolebwa era ng’ajjukira nti tuli nfuufu.
For han vet hvorledes vi er skapt, han kommer i hu at vi er støv.
15 Wabula omuntu, ennaku z’obulamu bwe ziri ng’omuddo; akula n’agimuka ng’ekimuli eky’omu nnimiro;
Et menneskes dager er som gresset; som blomsten på marken, således blomstrer han.
16 empewo ekifuuwa, ne kifa; nga ne we kyali tewakyajjukirwa.
Når vinden farer over ham, er han ikke mere, og hans sted kjenner ham ikke mere.
17 Naye okwagala kwa Katonda eri abo abamutya tekuggwaawo emirembe gyonna, n’obulokozi bwe eri abaana b’abaana baabwe.
Men Herrens miskunnhet er fra evighet og inntil evighet over dem som frykter ham, og hans rettferdighet mot barnebarn,
18 Be bo abakuuma endagaano ye ne bajjukira okugondera amateeka ge.
mot dem som holder hans pakt, og dem som kommer hans bud i hu, så de gjør efter dem.
19 Mukama anywezezza entebe ye ey’obwakabaka mu ggulu, n’obwakabaka bwe bufuga ensi yonna.
Herren har reist sin trone i himmelen, og hans rike hersker over alle ting.
20 Mwebaze Mukama mmwe bamalayika be, mmwe ab’amaanyi abakola ky’agamba, era abagondera ekigambo kye.
Lov Herren, I hans engler, I veldige i makt, som fullbyrder hans ord, idet I adlyder hans ords røst!
21 Mwebaze Mukama mmwe amaggye ge ag’omu ggulu, mmwe abaweereza be abakola by’ayagala.
Lov Herren, alle hans hærskarer, I hans tjenere som gjør hans vilje!
22 Mwebaze Mukama, mmwe ebitonde bye byonna ebiri mu matwale ge gonna. Weebaze Mukama, ggwe emmeeme yange.
Lov Herren, alle hans gjerninger, på alle steder hvor han hersker! Min sjel, lov Herren!
