Engero 8
1 Amagezi tegakoowoolera waggulu, n’okutegeera ne kuyimusa eddoboozi lyakwo?
Hør, visdommen roper, og forstanden lar sin røst høre.
2 Ku ntikko y’ebifo ebigulumivu okumpi n’ekkubo, mu masaŋŋanzira, amagezi we gayimirira butengerera,
Oppe på hauger ved veien står hun, der hvor stiene møtes;
3 ku mabbali g’enzigi eziyingira mu kibuga, ku miryango, gakoowoolera waggulu nga gagamba nti,
ved siden av portene, ved byens utgang, i inngangen til portene roper hun høit:
4 Mmwe abantu, mmwe b’empita; nnyimusa eddoboozi lyange eri buli omu ali ku nsi.
Til eder, I menn, roper jeg, og min røst lyder til menneskenes barn.
5 Mmwe abatategeera mufune okutegeera; nammwe abasirusiru mufune amagezi.
Lær klokskap, I enfoldige, og lær forstand, I uforstandige!
6 Muwulirize kubanga nnina ebintu ebikulu eby’okubagamba, era mu kamwa kange muvaamu ebituufu.
Hør! Om store ting taler jeg, og jeg oplater mine leber med rettvishet;
7 Akamwa kange koogera bituufu byereere; kubanga emimwa gyange gikyawa ebitali bya butuukirivu.
min tunge taler sannhet, og ugudelighet er en vederstyggelighet for mine leber.
8 Ebigambo by’emimwa gyange byonna bya bwenkanya tewali na kimu kikyamu oba kya bukuusa.
Alle min munns ord er rette, det er intet falskt eller vrangt i dem.
9 Ebigambo byange byonna bitegeerekeka eri oyo ategeera, era tebirina kabi eri oyo alina amagezi.
De er alle sammen likefremme for den forstandige og rette for dem som har funnet kunnskap.
10 Mu kifo kya ffeeza, londawo okuyigiriza kwange, era n’okumanya mu kifo kya zaabu ennongoose obulungi,
Ta imot min tilrettevisning istedenfor sølv, og ta imot kunnskap fremfor utsøkt gull!
11 kubanga amagezi gasinga amayinja ag’omuwendo omungi, era n’ebyo byonna bye weegomba tebiyinza kugeraageranyizibwa nago.
For visdom er bedre enn perler, og ingen skatt kan lignes med den.
12 Nze Magezi, mbeera wamu n’okuteesa okulungi, era mu nze mulimu okumanya n’okwawula ekirungi n’ekibi.
Jeg, visdommen, har klokskap i eie, og jeg forstår å finne kloke råd.
13 Okutya Mukama kwe kukyawa ekibi; nkyawa amalala n’okwemanya, n’obuteeyisa bulungi n’enjogera ey’obubambaavu.
Å frykte Herren er å hate ondt; stolthet og overmot, ond ferd og en falsk munn hater jeg.
14 Okuteesa okulungi n’okusalawo okw’amagezi bye byange; ntegeera era ndi wa buyinza.
Mig tilhører råd og sann innsikt, jeg er forstand, mig hører styrke til.
15 Ku bwange, Magezi, bakabaka bafuga, abafuzi ne bakola amateeka ag’obwenkanya.
Ved mig regjerer kongene, og ved mig fastsetter fyrstene hvad rett er.
16 Abalangira bafuga ku bwange, n’abakungu bonna abafuga ku nsi.
Ved mig styrer herskerne og høvdingene, alle dommere på jorden.
17 Njagala abo abanjagala, n’abo abanyiikira okunnoonya bandaba.
Jeg elsker dem som elsker mig, og de som søker mig, skal finne mig.
18 Obugagga n’ekitiibwa biri mu nze, obugagga obutakoma n’okukulaakulana.
Hos mig er rikdom og ære, gammelt arvegods og rettferdighet.
19 Ekibala kyange kisinga zaabu ennongoose, n’ebinvaamu bisinga ffeeza ey’omuwendo omungi.
Min frukt er bedre enn gull, ja det fineste gull, og den vinning jeg gir, er bedre enn utsøkt sølv.
20 Ntambulira mu kkubo ery’obutuukirivu, mu kkubo ery’obwenkanya,
På rettferds vei vandrer jeg, midt på rettens stier;
21 n’abo abanjagala mbagaggawaza era nzijuza amawanika gaabwe.
derfor gir jeg dem som elsker mig, sann rikdom til arv og fyller deres forrådskammere.
22 Mukama nze gwe yasooka okwoleka nga tannabaako kirala ky’akola.
Herren skapte mig som sitt første verk, før sine andre gjerninger, i fordums tid.
23 Nateekebwawo dda nnyo, ku lubereberye ng’ensi tennabaawo.
Fra evighet er jeg blitt til, fra først av, før jorden var.
24 Nateekebwawo ng’obuziba bw’ennyanja tebunnateekebwawo, nga n’emigga egireeta amazzi teginnabaawo,
Da avgrunnene ennu ikke var til, blev jeg født, da der ennu ikke fantes kilder fylt med vann.
25 ng’ensozi tezinnateekebwa mu bifo byazo, nga n’obusozi tebunnabaawo;
Før fjellene blev senket ned, før haugene blev til, blev jeg født,
26 nga tannakola nsi newaakubadde amalundiro gaakwo, wadde enfuufu eyasooka ey’oku nsi.
før han hadde skapt jord og mark og jorderikes første muldklump.
27 Naliwo ng’ateekawo eggulu mu kifo kyalyo, ne bwe yakola enkulungo kungulu ku buziba,
Da han bygget himmelen, var jeg der, da han slo hvelving over avgrunnen.
28 ate ne bwe yawanika ebire n’abinywereza waggulu mu bbanga, n’anywereza ddala ensulo z’amazzi,
Da han festet skyene oventil, da han bandt avgrunnens kilder,
29 bwe yawa ennyanja ensalo zaazo we zikoma, amazzi galeme kusukka we yagalagira, ne bwe yali ng’alamba emisingi gy’ensi.
da han satte grense for havet, så vannene ikke går lenger enn han byder, da han la jordens grunnvoller -
30 Nnali naye ng’omukozi omukugu, nga nzijudde essanyu lye erya buli lunaku, nga nsanyukira mu maaso ge bulijjo,
da var jeg verksmester hos ham, og jeg var hans lyst dag efter dag, jeg lekte alltid for hans åsyn;
31 nga nsanyukira mu nsi ye yonna, era nga ne nesiima olw’abaana b’abantu.
jeg lekte på hele hans vide jord, og min lyst hadde jeg i menneskenes barn.
32 Kale nno, batabani bange mumpulirize; balina omukisa abo abakwata amakubo gange!
Og nu, barn, hør på mig! Salige er de som følger mine veier.
33 Muwulirizenga okuyigirizibwa, mubenga n’amagezi, so temugalekanga.
Hør på min tilrettevisning og bli vise og forakt den ikke!
34 Alina omukisa omuntu ampuliriza, alindirira nga bw’akuuma ku nzigi zange buli lunaku.
Salig er det menneske som hører på mig, så han våker ved mine dører dag efter dag og vokter mine dørstolper.
35 Kubanga buli andaba afuna obulamu, era afuna okuganja eri Mukama.
For den som finner mig, finner livet og får nåde hos Herren.
36 Oyo atannoonya yeerumya yekka, era n’abo bonna abankyawa banoonya kufa.
Men den som ikke finner mig, skader sig selv; alle de som hater mig, elsker døden.
