Engero 7
1 Mutabani nyweeza ebigambo byange, era okuumenga ebiragiro byange.
Min sønn, bevar mine ord og gjem mine bud hos dig!
2 Kwata ebiragiro byange obeere mulamu, n’amateeka gange ogakuume ng’emmunye y’eriiso lyo;
Bevar mine bud, så skal du leve, bevar min lære som din øiesten!
3 togalekanga kuva mu ngalo zo, gawandiike ku mutima gwo.
Bind dem på dine fingrer, skriv dem på ditt hjertes tavle!
4 Amagezi gatwalire ddala nga mwannyoko, n’okutegeera, ng’owooluganda ow’omu kika kyo.
Si til visdommen: Du er min søster, og kall forstanden din kjenning,
5 Binaakuwonyanga omukazi omwenzi, omukazi omutambuze awaanawaana n’ebigambo ebisendasenda.
forat den må bevare dig fra annen manns hustru, fra fremmede kvinner, som taler glatte ord.
6 Lumu nnali nnyimiridde ku ddirisa ly’ennyumba yange.
For jeg så engang ut av vinduet på mitt hus, gjennem mitt gitter,
7 Ne ndaba mu bavubuka abatoototo, omulenzi atalina magezi,
og da så jeg blandt de uerfarne, jeg blev var blandt de unge en uforstandig gutt,
8 ng’ayita mu luguudo okumpi n’akafo k’omukazi omwenzi, n’akwata ekkubo eridda ku nnyumba y’omukazi oyo,
som gikk forbi på gaten ved hennes hjørne og gikk frem på veien til hennes hus,
9 olw’eggulo ng’obudde buzibye, ekizikiza nga kikutte.
i skumringen, da dagen var til ende, i dyp natt og mørke.
10 Awo omukazi n’ajja okumusisinkana ng’ayambadde nga malaaya, ng’ajjudde ebirowoozo eby’obukaba mu mutima gwe.
Da kom en kvinne ham i møte i en skjøges klær og med svikefullt hjerte.
11 Omukazi omukalukalu, atambulatambula ennyo atabeerako waka,
Vill er hun og kåt; hennes føtter er ikke i ro i hennes hus.
12 wuuyo mu luguudo, wuuyo mu bifo ebikuŋŋaanirwamu, mu buli kafo konna ng’ateega!
Snart er hun på gater, snart på torver, og ved hvert hjørne lurer hun.
13 N’amuvumbagira, n’amunywegera era ng’amutunuulidde nkaliriza n’amaaso agatatya n’amugamba nti:
Og hun tok fatt på ham og kysset ham, og med frekt åsyn sa hun til ham:
14 “Nnina ssaddaaka ez’ebiweebwayo olw’emirembe, leero ntukiriza obweyamo bwange.
Takkoffer skulde jeg bære frem, og idag har jeg innfridd mine løfter;
15 Noolwekyo nzize okukusisinkana, mbadde njagala nnyo okukulaba, era kaakano nkusanze.
derfor gikk jeg ut for å møte dig, for å søke dig op, og jeg fant dig.
16 Obuliri bwange mbwaze bulungi n’engoye eza linena ava mu Misiri.
Jeg har bredt tepper over min seng, brokete tepper av egyptisk garn.
17 Mbukubye n’akaloosa, n’omugavu, n’obubaane, ne kinamoni, ne kalifuuwa.
Jeg har strødd mitt leie med myrra, aloë og kanel.
18 Jjangu tuwoomerwe omukwano okutuusa obudde okukya; leka twesanyuse ffembi mu mukwano.
Kom, la oss beruse oss i kjærlighet inntil morgenen, fryde oss i elskov!
19 Kubanga baze taliiyo eka; yatambula olugendo luwanvu:
For min mann er ikke hjemme, han er reist langt bort;
20 Yagenda n’ensawo y’ensimbi; era alikomawo nga wayiseewo wiiki bbiri.”
pengepungen tok han med sig, først ved fullmåne kommer han hjem.
21 Yamusendasenda n’ebigambo ebisikiriza; n’amuwabya n’ebigambo ebiwoomerera.
Hun fikk lokket ham ved sin sterke overtalelse, ved sine glatte leber forførte hun ham.
22 Amangwago omuvubuka n’amugoberera ng’ente etwalibwa okuttibwa obanga empeewo egwa mu mutego,
Han følger henne straks, lik en okse som går til slakterbenken, som i fotjern, hvormed dåren tuktes,
23 okutuusa akasaale lwe kafumita ekibumba kyayo, ng’akanyonyi bwe kanguwa okugwa mu mutego, so tamanyi ng’alifiirwa obulamu bwe.
inntil pilen kløver hans lever - likesom fuglen haster til snaren og ikke vet at det gjelder dens liv.
24 Kaakano nno batabani bange mumpulirize, era musseeyo nnyo omwoyo eri ebigambo byange.
Så hør nu på mig, barn, og akt på min munns ord!
25 Temukkiriza mitima gyammwe kugoberera bigambo bye; temukkiriza bigere byammwe kukyamira mu makubo ge.
La ikke ditt hjerte vende sig til hennes veier, forvill dig ikke inn på hennes stier!
26 Kubanga bangi bazikiridde, ddala ab’amaanyi bangi bagudde.
For mange som har fått ulivssår, har hun fellet, og mangfoldige er de hun har slått ihjel;
