Engero 5
1 Mutabani, ossangayo omwoyo eri ebiragiro byange, era owulirizanga bulungi ebigambo byange eby’amagezi,
Min sønn! Akt på min visdom, bøi ditt øre til min forstand,
2 olyoke oyige okusalawo okw’amagezi, era akamwa ko kavengamu eby’obutegevu.
så du kan gjemme kloke råd og dine leber bevare kunnskap!
3 Kubanga emimwa gy’omukazi omwenzi gitonnya omubisi gw’enjuki, n’ebigambo bye biweweevu okusinga omuzigo;
For en fremmed kvinnes leber drypper av honning, og glattere enn olje er hennes tunge;
4 naye enkomerero ya byonna, akaawa ng’omususa era asala ng’ekitala eky’obwogi obubiri.
men til sist er hun besk som malurt, hvass som et tveegget sverd.
Hennes føtter går nedover til døden; hennes skritt fører like til dødsriket. (Sheol h7585)
6 Tafaayo ku kkubo lya bulamu, amakubo ge gaakyamakyama dda, naye nga takimanyi.
På livets sti vil hun ikke vandre; hennes veier går hit og dit, uten at hun vet det.
7 Kaakano, batabani bange mumpulirize, temuvanga ku bigambo bya kamwa kange.
Så hør nu på mig, mine barn, og vik ikke fra min munns ord!
8 Mwewalenga omukazi oyo era temusembereranga luggi lwa nnyumba ye;
La din vei være langt fra henne, og kom ikke nær til døren på hennes hus,
9 si kulwa nga mufiirwa ekitiibwa kyammwe, n’okumalira ebiseera byammwe ku oyo alina ettima,
forat du ikke skal gi andre din pryd og en grusom herre dine år,
10 ate si kulwa nga b’otolina ky’obamanyiiko bakwavuwaza, n’amaanyi go n’ogamalira ku maka g’omulala.
forat ikke fremmede skal mettes av din eiendom, og frukten av din møie komme i en annen manns hus,
11 Ku nkomerero y’obulamu bwo olisinda, ennyama yo n’omubiri gwo nga biweddewo.
så du må stønne i din siste stund, når din kropp og ditt kjøtt tæres bort,
12 Oligamba nti, “Nga nakyawa okulabulwa, n’omutima gwange ne gukyawa okunenyezebwa,
Og du må si: Hvorledes har jeg kunnet hate tukt, og hvorledes har mitt hjerte kunnet forakte tilrettevisning,
13 era ne sigondera ddoboozi ly’abasomesa bange, wadde okussaayo omwoyo eri abo abampanga amagezi.
så jeg ikke hørte på dem som lærte mig, og ikke bøide mitt øre til dem som veiledet mig!
14 Ntuuse ku njegoyego z’okuzikirira nga ndi wakati mu kuŋŋaaniro ly’ekibiina.”
Nær var jeg kommet i den største ulykke midt i forsamlingen og menigheten.
15 Onoonywanga amazzi ag’omu kidiba kyo, n’amazzi agava mu luzzi lwo goonoonywanga.
Drikk av din egen brønn, drikk rinnende vann av din egen kilde!
16 Ensulo zo zisaanye okukulukutira mu nguudo, n’enzizi zo mu bifo ebigazi eby’omu kibuga?
Skulde vel dine kilder strømme ut på gaten, dine bekker på torvene?
17 Leka bibeere bibyo wekka, bireme kugabanibwako b’otomanyiiko n’akamu.
La dem være for dig alene og ikke for fremmede sammen med dig!
18 Kale leka ensulo yo ebeere n’omukisa, era osanyuke ne mukazi wo ow’omu buvubuka bwo.
Din kilde være velsignet, gled dig i din ungdoms hustru!
19 Ng’ennangaazi eyeeyagaza n’empeewo esanyusa, leka okusuuta kwe kukumalenga ennaku zonna era naye akwetoloozenga okwagala kwe.
Den elskelige hind og den yndefulle stengjet! Hennes barm kvege dig til enhver tid, av hennes kjærlighet være du alltid drukken!
20 Lwaki mwana wange osendebwasendebwa omukazi omwenzi, n’ogwa mu kifuba ky’omukazi w’omusajja omulala?
Hvorfor, min sønn, skulde du da være drukken av attrå efter en annen manns hustru og favne en fremmed kvinnes barm?
21 Kubanga Mukama alaba amakubo g’omuntu gonna, era n’akebera n’amakubo ge gonna.
For en manns veier ligger åpne for Herrens øine, og Herren jevner alle hans stier.
22 Ebikolwa by’omukozi w’ebibi bimufuukira omutego, era emiguwa gy’ebikolwa bye ebibi girimusibira ddala.
Den ugudelige fanges i sine egne misgjerninger, og han holdes fast i sin egen synds snarer.
23 Alifa, kubanga yagaana okwekuuma, era alizikirira olw’obusirusiru bwe obungi.
Han må dø, fordi han ikke lot sig tukte, og for sin store dårskaps skyld tumler han og faller.
