Engero 14
1 Omukazi ow’amagezi yeezimbira ennyumba ye, naye omusirusiru eyiye agyemenyera n’emikono gye.
Kvinners visdom bygger sitt hus, men dårskap river det ned med sine hender.
2 Omuntu atambulira mu bugolokofu atya Mukama, naye ow’amakubo amakyamu anyooma Mukama.
Den som vandrer i opriktighet, frykter Herren; men den som går krokveier, forakter ham.
3 Ebigambo by’omusirusiru bye bimuviirako okukubwa, naye eby’abatuukirivu binaabakuumanga.
I dårens munn er et ris for hans overmot, men de vises leber er deres vern.
4 Awataba nte nnume ezirima ebyagi biba bikalu, naye emmere ennyingi eva mu maanyi gaazo.
Hvor det ingen okser er, der er krybben tom; men rikelig vinning kommer ved oksens kraft.
5 Omujulizi ow’amazima talimba, naye ow’obulimba ayogera bya bulimba.
Trofast vidne lyver ikke, men den som taler løgn, er et falskt vidne.
6 Omukudaazi anoonya amagezi n’atagalaba, naye okumanya kwanguyira omuntu ategeera.
Spotteren søker visdom, men finner den ikke; men for den forstandige er kunnskap lett å vinne.
7 Teweeretereza muntu musirusiru, kubanga tewali by’amagezi biva mu kamwa ke.
Når du går fra en dåre, har du ikke funnet forstand på hans leber.
8 Omutegeevu mugezi kubanga afaayo okutegeera by’akola, naye atalina magezi musirusiru kubanga yeerimba nti amanyi.
Den klokes visdom er at han forstår sin vei, men dårers dårskap er at de bedrar sig selv.
9 Abasirusiru banyooma okugololwa nga bakoze ensobi, naye abalongoofu baagala emirembe.
Dårer spottes av sitt eget skyldoffer, men blandt de opriktige råder Guds velbehag.
10 Buli mutima gumanya okulumwa kwagwo, tewali ayinza kugusanyukirako.
Hjertet kjenner sin egen bitre smerte, og i dets glede blander ingen fremmed sig.
11 Ennyumba y’abakozi b’ebibi erizikirizibwa, naye eweema y’abatuukirivu erikulaakulana.
De ugudeliges hus skal ødelegges, men de opriktiges telt skal blomstre.
12 Waliwo ekkubo erirabika nga ttuufu eri omuntu, naye ng’enkomerero yaalyo kufa.
Mangen vei tykkes en mann rett, men enden på det er dødens veier.
13 Enseko zandibaawo naye ng’omutima gujjudde ennaku, era n’enkomerero y’essanyu eyinza okufuuka obuyinike.
Endog under latter har hjertet smerte, og enden på gleden er sorg.
14 Omuntu atalina kukkiriza alisasulwa empeera emusaanira olw’ebikolwa bye, n’omuntu omulungi naye alisasulwa eyiye.
Av sin ferd skal den frafalne mettes, og en god mann holder sig borte fra ham.
15 Ow’amagezi amatono amala gakkiriza buli kigambo ky’awulira, naye omuntu omutegeevu yeegendereza amakubo ge.
Den enfoldige tror hvert ord, men den kloke akter på sine skritt.
16 Omuntu ow’amagezi atya Mukama n’aleka okukola ebibi, naye omusirusiru yeepankapanka era teyeegendereza.
Den vise frykter og holder sig fra det onde, men dåren er overmodig og trygg.
17 Omuntu asunguwala amangu akola eby’obusirusiru, n’omukalabakalaba akyayibwa.
Den bråsinte gjør dårskap, og en svikefull mann blir hatet.
18 Abatalina magezi basikira butaliimu, naye abategeevu batikkirwa engule ey’okumanya.
De enfoldige har fått dårskap i arv, men de kloke krones med kunnskap.
19 Abakozi b’ebibi balivuunamira abatuukirivu, n’aboonoonyi ne bavuunama mu miryango gy’abatuukirivu.
De onde må bøie sig for de gode, og de ugudelige ved den rettferdiges porter.
20 Omwavu alagajjalirwa abantu nga ne muliraanwa we omutwaliddemu, naye abagagga baba n’emikwano mingi.
Endog av sin venn blir den fattige hatet; men de som elsker en rik, er mange.
21 Anyooma muliraanwa we akola kibi, naye alina omukisa oyo asaasira abaavu.
Den som forakter sin næste, synder; men salig er den som ynkes over arminger.
22 Abateekateeka okukola ebibi, tebawaba? Naye okwagala n’amazima binaabeeranga n’abo abateesa okukola obulungi.
Skal ikke de fare vill som tenker ut det som ondt er? Men miskunnhet og trofasthet times dem som optenker godt.
23 Buli mulimu ogukolebwa n’amaanyi gubaako amagoba, naye okwogera obwogezi kireeta bwavu bwokka.
Ethvert møiefullt arbeid gir vinning, men tomt snakk fører bare til tap.
24 Abagezi bafuna engule ey’obugagga, naye obusirusiru bw’abatalina magezi buzaala busirusiru.
De vises rikdom er deres krone, men dårenes dårskap er og blir dårskap.
25 Omujulizi ow’amazima awonya obulamu bw’abantu, naye omujulizi ow’obulimba aba mulimba.
Et sanndru vidne frelser liv, men den som taler løgn, er full av svik.
26 Atya Mukama alina ekiddukiro eky’amaanyi, era n’abaana be balibeera n’obuddukiro.
Den som frykter Herren, har et sterkt vern, og for hans barn skal Herren være en tilflukt.
27 Okutya Mukama ye nsulo y’obulamu, kuleetera omuntu okwewala emitego gy’okufa.
Å frykte Herren er en livsens kilde, så en slipper fra dødens snarer.
28 Ekitiibwa kya kabaka kiri mu kuba n’abantu bangi, naye omukulembeze ataba n’abantu abeera mu kabi.
Meget folk er kongens ære, men mangel på folk er fyrstens fall.
29 Omuntu omugumiikiriza aba n’okutegeera kungi, naye oyo asunguwala amangu ayolesa obusirusiru.
Den langmodige har stor forstand, men den bråsinte viser stor dårskap.
30 Omutima ogulina emirembe guwangaaza omuntu, naye obuggya buvunza amagumba ge.
Et saktmodig hjerte er legemets liv, men hissighet er råttenhet i benene.
31 Omuntu atulugunya abaavu anyooma oyo eyabatonda, naye buli abakwatirwa ekisa, agulumiza Katonda.
Den som trykker en arming, håner hans skaper, men den som har medynk med den fattige, ærer skaperen.
32 Akacwano bwe kajja, omukozi w’ebibi agwa, naye omutuukirivu ne mu kufa aba n’obuddukiro.
Når ulykken rammer den ugudelige, kastes han over ende; men den rettferdige er frimodig i døden.
33 Amagezi gabeera mu mutima gw’omuntu alina okutegeera, era yeeyoleka ne mu basirusiru.
I den forstandiges hjerte holder visdommen sig stille, men i dårers indre gir den sig til kjenne.
34 Obutuukirivu buzimba eggwanga, naye ekibi kiswaza abantu ab’engeri zonna.
Rettferdighet ophøier et folk, men synden er folkenes vanære.
35 Kabaka asanyukira omuddu akola eby’amagezi, naye obusungu bwa kabaka bunaabuubuukiranga ku oyo akola ebiswaza.
En klok tjener vinner kongens yndest, men over en dårlig tjener kommer hans vrede.
