< Banzembo 137 >

1 Ezalaki biso ya kovanda pembeni ya bibale ya Babiloni, tozalaki kolela na tozalaki kokanisa Siona.
An den Strömen Babels saßen wir und weinten, wenn wir Zions gedachten.
2 Todiembikaki mandanda na biso na banzete ya pepiliye ya etuka yango.
An den Weiden, die dort sind, hängten wir unsre Harfen auf.
3 Kuna, bato oyo bamemaki biso na bowumbu bazalaki kosenga biso banzembo; mpe banyokoli na biso bazalaki kosenga biso ete tozala na esengo. Bazalaki koloba: « Boyembela biso banzembo ya Siona! »
Denn die uns daselbst gefangen hielten, forderten Lieder von uns, und unsre Peiniger, daß wir fröhlich seien: «Singet uns eines von den Zionsliedern!»
4 Tokoyemba banzembo ya Yawe ndenge nini na mabele ya bapaya?
Wie sollten wir des HERRN Lied singen auf fremdem Boden?
5 Oh Yelusalemi, soki nabosani yo, wana tika ete loboko na ngai ya mobali elemba!
Vergesse ich deiner, Jerusalem, so verdorre meine Rechte!
6 Soki natiki penza kokanisa yo, Yelusalemi, soki natie yo te liboso ya esengo nyonso, wana tika ete lolemo na ngai ekangama kati na monoko na ngai!
Meine Zunge müsse an meinem Gaumen kleben, wenn ich deiner nicht gedenke, wenn ich Jerusalem nicht über meine höchste Freude setze!
7 Yawe, kobosana te bato ya Edomi oyo basekaki Yelusalemi na mokolo na yango ya mawa; bazalaki koganga: « Bobuka yango, bobuka kino na miboko na yango! »
Gedenke, HERR, den Kindern Edoms den Tag Jerusalems, wie sie sprachen: «Zerstöret, zerstöret sie bis auf den Grund!»
8 Babiloni, engumba kitoko, yo oyo okobebisama solo, esengo na moto oyo akozongisela yo mabe na mabe oyo osalaki biso!
Tochter Babel, du Verwüsterin! Wohl dem, der dir vergilt, was du uns angetan!
9 Esengo na moto oyo akokanga bana na yo mpe akonika bango na libanga!
Wohl dem, der deine Kindlein nimmt und sie zerschmettert am Felsgestein!

< Banzembo 137 >