Masese 27
1 Komikumisa te mpo na mokolo ya lobi, pamba te oyebi te likambo nini mokolo ekoki kobota.
Ros dig ikke av den dag imorgen, for du vet ikke hvad dagen vil føde!
2 Tika ete moto mosusu akumisa yo, kasi monoko na yo moko te; tika ete mopaya akumisa yo, kasi bibebu na yo moko te.
La en annen rose dig og ikke din egen munn, en fremmed og ikke dine egne leber!
3 Libanga mpe zelo ezalaka kilo, kasi kanda ya zoba ezalaka kilo koleka nyonso mibale.
Stenen er tung, og sanden veier meget, men dårens harme er tyngre enn begge.
4 Kotomboka ememaka makambo ya somo, mpe kanda ebebisaka; kasi nani akoki kotelema liboso ya zuwa?
Vrede er fryktelig, og harme er som en flom; men hvem kan stå sig mot avind?
5 Pamela oyo epesami na polele ezali malamu koleka moto oyo aboyi kopamela mpo na bolingo.
Åpenlys irettesettelse er bedre enn kjærlighet som skjules.
6 Bapota oyo molingami azokisi ezali malamu koleka babeze ebele ya monguna.
Trofaste er vennens slag, men troløse er fiendens kyss.
7 Moto oyo atondi aboyaka ata mafuta ya nzoyi, kasi moto oyo azali na nzala ayokaka ata bilei ya bololo elengi.
Den mette vraker honning, men for den sultne er alt bittert søtt.
8 Moto oyo ayengaka-yengaka mosika ya mokili na ye azali lokola ndeke oyo ezali koyengayenga mosika ya zala na yango.
Lik en spurv som flyver omkring borte fra sitt rede, er en mann som vanker om borte fra sitt hjem.
9 Mafuta mpe malasi esepelisaka motema, mpe molingami malamu apesaka toli na motema ya esengo.
Olje og røkelse gleder hjertet, og likeså en venns ømhet og opriktige råd.
10 Kosundola te molingami na yo to molingami ya tata na yo, mpe kokende te na ndako ya ndeko na yo tango ozali na pasi; kozala na molingami ya pembeni ezali malamu koleka kozala na ndeko ya mosika.
Forlat ikke din venn og din fars venn, og kom ikke i din brors hus den dag du er i nød! En granne nær ved er bedre enn en bror langt borte.
11 Mwana na ngai, zala moto ya bwanya mpe sepelisa motema na ngai, mpo ete nazala na eyano ya kopesa na moto oyo akoluka kotiola ngai.
Vær vis, min sønn, og gled mitt hjerte, så jeg kan svare den som håner mig!
12 Moto ya mayele amonaka likama na mosika mpe amibombaka, kasi moto oyo azangi mayele alekaka kaka wana mpe akutanaka na pasi.
Den kloke ser ulykken og skjuler sig; de uerfarne går videre og må bøte.
13 Kamata elamba ya moto oyo alapi ndayi mpo na niongo ya moto mosusu; bomba yango lokola ndanga soki alapi ndayi mpo na mwasi mopaya.
Ta hans klær, han har gått i borgen for en annen, og ta pant av ham for en fremmed kvinnes skyld!
14 Soki moto moko ayei kopambola molingami na ye, na mongongo makasi mpe na tongo-tongo, bakozwa yango lokola elakeli mabe.
Den som velsigner sin venn med høi røst tidlig om morgenen, ham skal det regnes som en forbannelse.
15 Mwasi oyo alinga koswana azali lokola ndako oyo etangaka na tango ya mvula.
Et stadig takdrypp på en regndag og en trettekjær kvinne ligner hverandre.
16 Kokanga ye ezali lokola koluka kokanga mopepe to mafuta na loboko.
Den som holder på henne, holder på vind, og hans høire hånd griper i olje.
17 Ndenge kaka ebende epelisaka ebende mosusu, ndenge wana mpe moto abongaka soki akutani na moto mosusu.
Jern skjerpes ved jern, og en mann slipes ved å omgås andre.
18 Moto oyo abongisaka nzete na ye ya figi aliaka mpe mbuma na yango, mpe moto oyo abatelaka mokonzi azwaka lokumu.
Den som passer sitt fikentre, får ete dets frukt, og den som tar vare på sin herre, blir æret.
19 Ndenge mayi ezalaka lokola kitalatala mpo na elongi, ndenge wana mpe motema ya moto elakisaka bomoto na ye moko.
Likesom ansikt speiler sig mot ansikt i vannet, så finner det ene menneske sitt hjerte igjen hos det andre.
20 Ndenge lifelo mpe mboka ya bakufi etondaka te, ndenge wana mpe miso ya moto etondaka te. (Sheol h7585)
Dødsriket og avgrunnen blir ikke mette, og menneskenes øine blir heller ikke mette. (Sheol h7585)
21 Bapetolaka palata na kikalungu, mpe bapetolaka wolo na fulu ya moto makasi, kasi bamekaka moto na nzela ya lokumu na ye.
Digel er for sølv og ovn for gull, og en mann prøves efter det han roser.
22 Ata soki otuti moto ya liboma na liboka elongo na mbuma, liboma na ye ekotikala te kolongwa kati na ye.
Om du støter dåren i morteren med støteren midt iblandt grynene, så viker hans dårskap allikevel ikke fra ham.
23 Yeba malamu ndenge bibwele na yo ezali, mpe kengela yango malamu,
Du bør nøie kjenne dine fårs utseende; ha omsorg for din buskap!
24 pamba te bomengo ewumelaka seko na seko te, motole mpe ewumelaka te mpo na libela.
For gods varer ikke til evig tid, og en krone ikke gjennem alle slekter.
25 Soki bakati matiti ya bibwele, matiti ya sika ekobota mpe bakolokota matiti ya bangomba;
Når høiet er borte, og det unge gress kommer til syne, og fjellgresset samles inn,
26 bameme ekopesa yo bilamba, mpe bantaba ekosunga yo mpo na kosomba elanga.
så har du lam til klær og bukker til å kjøpe aker for,
27 Okozala na miliki ebele ya bantaba mpo na koleisa ndako na yo mpe basali na yo ya basi.
og du har gjetemelk nok til føde for dig og ditt hus og til livsophold for dine piker.
