Masese 24
1 Kolulaka te bato oyo basalaka mabe mpe kolukaka te kozala elongo na bango,
Vær ikke misunnelig på onde mennesker, og ha ikke lyst til å være med dem!
2 pamba te mitema na bango ekanisaka kaka kosala mabe, mpe bibebu na bango eyeisaka kaka mobulu soki elobi.
For deres hjerte tenker bare på å ødelegge, og deres leber taler ulykke.
3 Ndako etongamaka na nzela ya bwanya, mpe elendisamaka na nzela ya mayele.
Ved visdom bygges et hus, og ved forstand blir det trygget,
4 Bashambre ekotondisama na biloko nyonso ya talo mpe ya kitoko na nzela ya boyebi.
og ved kunnskap fylles kammerne med all slags kostelig og herlig gods.
5 Moto ya bwanya atondi na nguya, moto oyo azalaka na boyebi alendisaka nguya na ye.
En vis mann er sterk, og en kyndig mann øker sin kraft.
6 Pamba te kolonga na etumba esengaka bwanya, mpe lobiko ezalaka kati na motango ebele ya bapesi toli.
Du skal søke veiledning når du fører krig; hvor det er mange rådgivere, er det frelse.
7 Bwanya ezalaka likolo mingi mpo na zoba, yango wana azalaka te na likambo ya koloba kati na mayangani oyo esalemaka pembeni ya ekuke.
Visdom er for høi for dåren; i byporten lukker han ikke sin munn op.
8 Moto oyo asalaka mabongisi ya kosala mabe akokende sango lokola moteki baninga.
Den som tenker ut onde råd, blir kalt en renkesmed.
9 Mabongisi ya bozoba ezali masumu, mpe bato bayinaka motioli.
Dårskaps råd er synd, og en spotter er en vederstyggelighet blandt folk.
10 Soki omilembisi na mokolo ya pasi, makasi na yo ekozala pamba.
Viser du dig motløs på trengselens dag, så er din kraft ringe.
11 Kangola bato oyo bazali komema bango na kufa, mpe bikisa bato oyo bazali kokende na kufa lokola bato oyo balangwe masanga.
Frels dem som hentes til døden, og hold tilbake dem som føres skjelvende bort til retterstedet!
12 Soki olobi: « Tala, toyebaki likambo moko te kati na makambo oyo nyonso; » boni, Ye oyo amekaka mitema asosolaka yango te? Ye oyo abatelaka molimo na yo ayebaka yango te? Afutaka te moto na moto kolanda misala na ye?
Når du sier: Se, vi visste ikke noget om det, mon da ikke han skjønner det, han som veier hjertene, og han som gir akt på din sjel, mon ikke han vet det og gjengjelder enhver efter hans gjerninger?
13 Mwana na ngai, lia mafuta ya nzoyi, pamba te ezalaka kitoko! Mwa ndambo ya mafuta ya nzoyi ekozala elengi na lolemo na yo.
Et honning, min sønn, for den er god, og fin honning er søt for din gane!
14 Yeba lisusu ete bwanya ezali elengi mpo na molimo na yo; soki ozwi yango, yeba ete lobi na yo ekozala malamu, mpe elikya na yo ekozala ya pamba te.
Akt visdommen like så gagnlig for din sjel! Har du funnet den, så er det en fremtid for dig, og ditt håp skal ikke bli til intet.
15 Yo moto mabe, komeka te kotia mitambo kati na ndako ya moto ya sembo, mpe komeka te kopanza yango,
Lur ikke som en ugudelig på den rettferdiges bolig, ødelegg ikke hans hjem!
16 pamba te ata soki moto ya sembo akweyi mbala sambo, akotelema kaka; nzokande pasi ekweyisaka moto mabe.
For syv ganger faller den rettferdige og står op igjen, men de ugudelige kastes over ende når ulykken kommer.
17 Soki monguna na yo akweyi, kosepela te; mpe soki apengwi, tika ete motema na yo esepela te;
Når din fiende faller, må du ikke glede dig, og når han snubler, må ikke ditt hjerte fryde sig,
18 noki te Yawe akomona, akosepela te mpe akokitisela yo kanda na Ye.
forat ikke Herren skal se det og mislike det, så han vender sin vrede fra ham.
19 Kosilika te likolo ya bato oyo basalaka mabe, kolula te bato mabe;
La ikke din vrede optendes over de onde, bli ikke harm over de ugudelige!
20 pamba te lobi ya malamu ekozala te mpo na moto oyo asalaka mabe, mpe mwinda ya bato mabe ekokufa.
For de onde har ingen fremtid, de ugudeliges lampe slukner.
21 Mwana na ngai, tosaka Yawe mpe mokonzi, kosanganaka te na batomboki,
Frykt Herren, min sønn, og kongen! Med folk som setter sig op mot dem, må du ikke ha noget å gjøre;
22 pamba te bango mibale bakoki kotindela batomboki pasi na pwasa. Bongo, nani ayebi pasi oyo bakoki kotinda?
for ulykken kommer brått over dem, og ødeleggelsen fra dem begge - hvem kjenner den?
23 Makambo oyo mpe ezali toli ya bato ya bwanya: Kopona bilongi, kati na kosambisa, ezali malamu te.
Også disse ordsprog er av vismenn: Dommeren bør ikke gjøre forskjell på folk.
24 Moto oyo alobaka na moto mabe: « Ozali moto ya sembo, » bato bakolakela ye mabe, mpe bikolo ekotombokela ye.
Den som sier til den skyldige: Du er uskyldig, ham vil folkeslagene forbanne, ham vil folkene ønske ondt over;
25 Kasi bato oyo bapamelaka moto mabe bakozala malamu mpe lipamboli ekozala likolo na bango.
men dem som straffer ham, skal det gå vel, og lykke og velsignelse skal komme over dem.
26 Eyano ya solo ezali lokola beze ya bibebu.
Kyss på leber gir den som svarer med rette ord.
27 Bongisa libanda ya mosala na yo, bongisa bilanga na yo, bongo na sima, tonga ndako na yo.
Fullfør din gjerning der ute og gjør den ferdig på marken! Siden kan du bygge ditt hus.
28 Kotatola na pamba te mpo na kosala moninga na yo mabe; mpo na nini olingi kosalela bibebu na yo na lokuta?
Vær ikke vidne mot din næste uten årsak! Eller skulde du gjøre svik med dine leber?
29 Kolobaka te: « Nakosala ye ndenge asali ngai, nakozongisela ye kolanda makambo oyo ye asali. »
Si ikke: Som han har gjort mot mig, således vil jeg gjøre mot ham; jeg vil gjengjelde enhver efter hans gjerninger.
30 Nalekaki pembeni ya elanga ya moto ya goyigoyi, mpe pembeni ya elanga ya vino ya moto oyo azangi mayele;
Jeg kom gående forbi en lat manns mark, et uforstandig menneskes vingård,
31 bongo, tala ndenge etondi na banzube, tala ndenge matiti mabe ezipi yango, mpe mir na yango ya mabanga ebukani.
og se, den var helt overgrodd med tistler; nesler skjulte dens bunn, og stengjerdet om den var revet ned.
32 Tango natiaki makanisi na ngai kati na makambo oyo namonaki, nazwaki mayele oyo:
Og jeg, jeg blev det var, jeg gav akt på det; jeg så det og tok lærdom av det:
33 mwa pongi moke, mwa kopema moke, mwa kokanga maboko moke mpo na kolala,
Sier du: La mig ennu sove litt, blunde litt, folde mine hender litt og hvile -
34 bobola ekoyela yo na pwasa lokola moleki nzela, mpe pasi ekoyela yo lokola moyibi.
så kommer armoden over dig som en landstryker, og nøden som en mann med skjold.
