Masese 23
1 Soki ovandi mpo na kolia mesa moko elongo na mokonzi, tala malamu moto oyo azali liboso na yo.
Når du sitter til bords med en fyrste, da skal du nøie akte på hvem du har for dig,
2 Tia mbeli na mongongo na yo soki ozalaka lokoso.
og sette en kniv på din strupe, hvis du er grådig.
3 Kolula te bilei na ye ya kitoko, pamba te, tango mosusu, ezali na yango bololo.
Vær ikke lysten efter hans fine retter, for det er mat som kan svike!
4 Koboma nzoto te mpo na koluka kozwa bomengo, kotia mayele na yo te kati na yango.
Gjør dig ikke møie for å bli rik, la sådan klokskap fare!
5 Tango okobwaka miso na ngambo ya bomengo, ekobunga, pamba te ezalaka na mapapu mpe epumbwaka na likolo makasi lokola mpongo.
Når du vender dine øine mot rikdommen, så er den borte. For den gjør sig visselig vinger, lik en ørn som flyver mot himmelen.
6 Kolia te bilei ya moto oyo azali kotala yo na miso mabe mpe kolula te bilei na ye ya kitoko,
Et ikke den misunneliges brød, og vær ikke lysten efter hans fine mat!
7 pamba te azalaka ndenge makanisi ya motema na ye ezali. Alobaka: « Lia mpe mela, » kasi motema na ye ezali elongo na yo te.
For som han tenker i sin sjel, så er han; et og drikk, sier han til dig, men hans hjerte er ikke med dig.
8 Okosanza eteni oyo oliaki, mpe maloba na yo ya kitoko ekokende pamba.
Den matbit som du har ett, den vil du spy ut, og du har spilt dine vakre ord.
9 Kolobaka na zoba te, pamba te akotiola bwanya ya maloba na yo.
Tal ikke for dårens ører, for han forakter dine forstandige ord!
10 Kozongisa te na sima mondelo ya kala mpe kokota te na bilanga ya bana bitike,
Flytt ikke det gamle grenseskjell, og kom ikke inn på farløses marker!
11 pamba te Molobeli na bango azalaka makasi, akozwa makambo na bango na maboko mpo na kotelemela yo.
For deres løser er sterk, han skal føre deres sak mot dig.
12 Tika ete motema na yo endimaka kotosa mibeko, mpe matoyi na yo eyokaka maloba ya boyebi!
Bøi ditt hjerte til tukt og dine ører til kunnskaps ord!
13 Kozangisa te kopesa mwana etumbu; soki obeti ye fimbu, akokufa te.
La ikke den unge være uten tukt! Når du slår ham med riset, skal han ikke dø.
Du slår ham med riset, men du frelser hans sjel fra dødsriket. (Sheol h7585)
15 Mwana na ngai, soki motema na yo ezali na bwanya, motema na ngai ekozala na esengo.
Min sønn! Er ditt hjerte vist, så skal også mitt hjerte glede sig,
16 Solo, bomoto na ngai nyonso ekotonda na esengo, soki bibebu na yo elobi makambo ya sembo.
og jeg skal juble i mitt indre når dine leber taler det som rett er.
17 Tika ete motema na yo elulaka te bato ya masumu, kasi zalaka tango nyonso na posa makasi ya kotosa Yawe;
La ikke ditt hjerte være nidkjært mot syndere, men alltid nidkjært for Herrens frykt!
18 pamba te suka na yo ekozala solo malamu mpe elikya na yo ekozala ya pamba te.
Sannelig, det er en fremtid for dig, og ditt håp skal ikke bli til intet.
19 Mwana na ngai, yoka mpe zala na bwanya, batela motema na yo kati na nzela ya sembo.
Hør, min sønn, og bli vis og la ditt hjerte gå bent frem på veien!
20 Kozala esika moko te na balangwi masanga to na bato ya lokoso,
Vær ikke blandt vindrikkere, blandt dem som fråtser i kjøtt!
21 pamba te balangwi masanga mpe bato na lokoso bakomaka babola, mpe bogoyigoyi ekolatisa bango bilamba epasuka.
For drankeren og fråtseren blir fattig, og søvn klær mannen i filler.
22 Yokela tata oyo aboti yo, mpe kotiola mama na yo te ata soki anuni.
Hør på din far, som gav dig livet, og forakt ikke din mor når hun er blitt gammel!
23 Luka bosolo, kasi koteka yango te; sala se bongo na bwanya, na mateya mpe na mayele.
Kjøp sannhet og selg den ikke, kjøp visdom og tukt og forstand!
24 Tata ya moto ya sembo akozala na esengo mingi, mpe moto oyo abota mwana ya bwanya akosepela kati na ye.
Den rettferdiges far skal juble; den som får en vis sønn, skal glede sig over ham.
25 Tika ete tata na yo mpe mama na yo basepela! Tika ete mama oyo abota yo azala na esengo!
La din far og din mor glede sig, og la henne som fødte dig, juble!
26 Mwana na ngai ya mobali, pesa ngai motema na yo, mpe tika ete miso na yo esepela na nzela na ngai!
Min sønn! Gi mig ditt hjerte, og la dine øine ha lyst til mine veier!
27 Pamba te mwasi ya ndumba azali lokola libulu ya monene, mpe mwasi ya mopaya azali lokola libulu ya mozindo.
For skjøgen er en dyp grav, og den fremmede kvinne en trang brønn;
28 Mwasi ya ndumba atelemaka na ekenge lokola moyibi mpe akomisaka mibali bazoba koleka.
ja, hun ligger på lur som en røver, og hun øker tallet på de troløse blandt menneskene.
29 Mpo na nani: « Ah ngai, mawa! » Mpo na nani: « Eh! » Mpo na nani koswanaswana? Mpo na nani kolelalela? Mpo na nani kowelana ezanga tina? Mpo na nani kotelisa miso?
Hvem roper: Akk? Hvem roper: Ve? Hvem har trette? Hvem har klage? Hvem har sår for ingen ting? Hvem har røde øine?
30 Mpo na bato oyo bawumelaka liboso ya masanga ya vino, mpo na bato oyo bamelaka masanga ya makasi.
De som sitter lenge oppe ved vinen, de som kommer for å prøve den krydrede drikk.
31 Kotalaka te masanga ya vino tango ezali motane, tango ezali kongala kati na kopo mpe kokita na pete na mongongo.
Se ikke til vinen, hvor rød den er, hvorledes den perler i begeret, hvor lett den går ned!
32 Na suka na yango, ekoswa yo lokola nyoka mpe ekotia yo minu lokola etupa.
Til sist biter den som en slange og hugger som en huggorm;
33 Miso na yo ekomona biloko na ndenge ya kokamwa, mpe motema na yo ekobimisa makambo ya bozoba.
dine øine vil se efter fremmede kvinner, og ditt hjerte tale forvendte ting,
34 Boye, okokoma lokola moto oyo alali kati na ebale monene, mpe lokola moto oyo alali na songe ya nzete ya molayi.
og du blir lik en som sover midt ute på havet, lik en som sover i toppen av en mast.
35 Okoloba: « Babeti ngai, kasi nazali koyoka pasi te; babeti ngai fimbu, kasi nazali koyoka eloko te! Tango nini nakolamuka? Nakozongela lisusu komela vino. »
Du vil si: De banket mig, det gjorde ikke ondt; de støtte mig, jeg kjente det ikke. Når skal jeg våkne? Jeg vil se å få tak i enda mere.
