Masese 20
1 Vino elobisaka bato maloba ya soni, masanga ya makasi ememaka mobulu; moto nyonso oyo amipesaka na yango akotikala te kokoma moto ya bwanya.
Vinen er en spotter, sterk drikk volder støi, og hver den som raver av den, blir ikke vis.
2 Somo oyo mokonzi apesaka ezali lokola koganga ya nkosi; moto oyo apesaka ye kanda amilukelaka ye moko pasi.
Den redsel en konge vekker, er som løvens brøl; den som gjør ham vred, spiller sitt liv.
3 Koboya koswana epesaka moto lokumu, kasi moto oyo azangi mayele amipesaka na yango.
Det er en ære for en mann at han holder sig borte fra trette, men enhver dåre viser tenner.
4 Moto ya goyigoyi asalaka bilanga te likolo ya kobanga malili; boye na tango ya kobuka mbuma, alukaka mpe kobuka, kasi akozwa eloko te.
Om vinteren vil den late ikke pløie, derfor søker han forgjeves efter grøde om høsten.
5 Makanisi ya motema ya moto ezalaka lokola ebale ya mozindo, moto ya mayele alukaka kotoka kati na yango.
Tankene i en manns hjerte er et dypt vann, men en forstandig mann drar det op.
6 Bato ebele batatolaka bolamu na bango, kasi nani akomona moto ya sembo?
Mange mennesker roper høit, hver om sin kjærlighet; men hvem finner vel en trofast mann?
7 Moyengebene atambolaka na bosembo na ye; boye sima na ye, bana na ye bakozala bato ya esengo.
Den rettferdige vandrer i ustraffelighet; lykkelige er hans barn efter ham.
8 Soki mokonzi avandi na kiti mpo na kosambisa, miso na ye ebenganaka mabe nyonso.
En konge som sitter på sitt dommersete, sikter og skiller ut alt ondt med sine øine.
9 Nani akoki koloba: « Nabatelaka motema na ngai peto, nazali peto, nazali na masumu te? »
Hvem kan si: Jeg har renset mitt hjerte, jeg er fri for min synd?
10 Kilo mibale mpe bimekelo mibale, nyonso ezali nkele na miso ya Yawe.
To slags vektstener og to slags mål - begge deler er en vederstyggelighet for Herren.
11 Bayebaka elenge mobali na nzela ya misala na ye, soki ezaleli na ye ezali peto mpe sembo.
Allerede den unge gutt viser ved sine gjerninger om hans ferd vil bli ren og rett.
12 Ezala litoyi oyo eyokaka to liso oyo emonaka, ezali Yawe nde asalaki nyonso mibale.
Øret som hører, og øiet som ser - Herren har skapt dem begge to.
13 Kolingaka pongi te, noki te okokoma mobola; sala ete miso na yo ezalaka ya kofungwama, mpe okozanga te bilei ya kobomba.
Elsk ikke søvn, forat du ikke skal bli fattig! Lukk dine øine op, så får du brød nok å ete.
14 Moto oyo asombaka biloko alobaka: « Biloko oyo ezali mabe! Ezali malamu te! » Kasi soki akei, atombolaka mapeka mpo na biloko oyo azwi.
Dårlig, dårlig! sier kjøperen; men når han går bort, roser han sig.
15 Wolo mpe babiju ezalaka na yango ebele, kasi bibebu oyo ebimisaka boyebi eleki na motuya.
Det er nok gull og perler i mengde, men kyndige leber er en kostelig ting.
16 Kamata elamba ya moto oyo alapi ndayi mpo na niongo ya moto mosusu; bomba yango lokola ndanga soki alapi ndayi mpo na mwasi mopaya.
Ta hans klær, han har gått i borgen for en annen, og ta pant av ham for fremmedes skyld!
17 Bilei oyo ezwami na nzela ya lokuta ezalaka elengi na monoko ya moto, kasi, na sima, monoko na ye etondaka na zelo.
Brød vunnet ved svik smaker mannen søtt, men siden blir hans munn full av småsten.
18 Soki ozali kosala mabongisi, tunaka toli; mpe soki olingi kobunda bitumba, zala na ekenge mpe na mayele.
Planer får fremgang ved rådslagning; søk veiledning også når du fører krig!
19 Moto ya bilobaloba abimisaka basekele; yango wana kima bato oyo balobaka mingi.
Den som går omkring som baktaler, åpenbarer hemmeligheter, og med den som er åpenmunnet, skal du ikke ha noget å gjøre.
20 Moto oyo alakelaka tata to mama na ye mabe, mwinda na ye ekokufa kati na molili.
Den som banner sin far og sin mor, hans lampe skal slukne i belgmørke.
21 Bomengo oyo moto azwi noki-noki na ebandeli ekopambolama te na suka.
En arv som en fra først av har revet til sig, blir til sist uten velsignelse.
22 Kolobaka te: « Nakozongisa mabe na mabe oyo basali ngai! » Kasi talela Yawe, mpe akobikisa yo.
Si ikke: Jeg vil gjengjelde med ondt! Bi på Herren, og han skal frelse dig!
23 Kilo oyo ekesana na kilo mosusu ezalaka nkele na miso ya Yawe, mpe emekelo kilo ya lokuta ezalaka eloko ya malamu te.
To slags vektstener er en vederstyggelighet for Herren, og falsk vekt er noget ondt.
24 Ezali Yawe nde atambolisaka matambe ya moto; bongo ndenge nini moto akoki kososola ye moko nzela na ye?
Herren styrer mannens skritt; hvorledes skulde et menneske skjønne sin vei?
25 Ezali motambo mpo na moto koloba na lombangu: « Eloko oyo ebulisami mpo na Yawe, » mpe kokanisa sima na ye kolapa ndayi.
Det er farlig for et menneske at han i tankeløshet vier noget til Gud og først bakefter overveier sine løfter.
26 Mokonzi ya bwanya abenganaka bato mabe mpe azangaka te kopesa bango etumbu.
En vis konge skiller ut de ugudelige og lar hjulet gå over dem.
27 Molimo ya moto ezali mwinda oyo Yawe apesi ye; esosolaka bozindo nyonso ya motema ya moto.
Menneskets ånd er en Herrens lampe; den ransaker alle lønnkammerne i hans indre.
28 Bolamu mpe solo ebatelaka mokonzi; alendisaka bokonzi na ye na nzela ya bolamu.
Miskunnhet og sanndruhet er en vakt om kongen, og han støtter sin trone ved miskunnhet.
29 Makasi ezali biju ya bilenge, mpe suki ya pembe ezali lokumu ya mibange.
De unges pryd er deres kraft, og de gamles ære er de grå hår.
30 Bapota elongolaka mabe, mpe bafimbu esukolaka bozindo ya molimo ya moto.
Et tuktemiddel for de onde er buler og sår og slag, som trenger inn i hjertets indre.
