Masese 16
1 Motema ya moto esalaka mabongisi, kasi eyano ewutaka epai na Yawe.
Hjertets råd hører mennesket til, men fra Herren får tungen sitt svar.
2 Nzela nyonso ya moto emonanaka peto na miso na ye, kasi Yawe nde amekaka mitema.
Alle en manns veier er rene i hans egne øine, men Herren veier åndene.
3 Pesa misala na yo epai na Yawe, mpe mabongisi na yo ekokokisama.
Legg dine gjerninger på Herren, så skal dine råd ha fremgang.
4 Yawe asalaka makambo nyonso na tina, ezala bato mabe, asala bango mpo na mokolo ya pasi.
Herren har gjort hver ting til dens øiemed, også den ugudelige til straffens dag.
5 Moto nyonso ya lolendo azalaka nkele na miso ya Yawe; solo, akozanga te kozwa etumbu.
Enhver overmodig er en vederstyggelighet for Herren; visselig, en slik mann blir ikke ustraffet.
6 Bolingo mpe bosembo elongolaka mbeba; kotosa Yawe etindaka moto kokima mabe.
Ved kjærlighet og trofasthet utsones misgjerning, og den som frykter Herren, holder sig fra det onde.
7 Soki Yawe asepeli na nzela ya moto, akoyokanisa ye na banguna na ye.
Når Herren har behag i en manns ferd, da gjør han at endog hans fiender holder fred med ham.
8 Kozwa biloko moke kati na bosembo ezali malamu koleka kozwa bomengo ebele kati na nzela ya mabe.
Bedre er lite med rettferdighet enn stor vinning med urett.
9 Motema ya moto esalaka mabongisi, kasi ezali Yawe nde asalaka ete ekokisama to te.
Menneskets hjerte tenker ut sin vei, men Herren styrer hans gang.
10 Maloba ya mokonzi ezali lokola Liloba na Nzambe, ekweyaka te kati na kosambisama.
Guddoms-ord er på kongens leber; hans munn skal ikke forsynde sig når han dømmer.
11 Emekelo kilo ya sembo mpe basani oyo bamekelaka kilo ezali ya Yawe, mpe kilo nyonso ya saki ezali likambo na Ye.
Rett vekt og rette vektskåler hører Herren til; alle vektstener i pungen er hans verk.
12 Ezali malamu te mpo na mokonzi kosala mabe, pamba te bokonzi elendisamaka nde na nzela ya bosembo.
Ugudelige gjerninger er en vederstyggelighet for konger; for ved rettferdighet blir tronen trygget.
13 Bakonzi balingaka maloba ya solo, mpe bapesaka moto oyo alobaka na bosembo lokumu.
Rettferdige leber er til velbehag for konger, og den som taler det som rett er, elsker de.
14 Kanda ya mokonzi ememaka na kufa, kasi moto ya bwanya ayebaka kokitisa yango.
En konges vrede er dødens bud, men en vis mann stiller vreden.
15 Soki elongi ya mokonzi ezali kongenga, elingi koloba: bomoi. Bolamu na ye ezali lokola lipata ya mvula ya eleko ya suka.
I lyset fra kongens åsyn er det liv, og hans nåde er som en sky med vårregn.
16 Bwanya ezali malamu koleka wolo, mpe kozwa mayele ezali na litomba koleka palata.
Å vinne visdom - hvor meget bedre er det ikke enn gull! Og å vinne forstand er mere verdt enn sølv.
17 Bato ya sembo batambolaka na nzela oyo epesaka mabe mokongo. Moto oyo abatelaka motema na ye abatelaka nde bomoi na ye.
De opriktiges vei er å holde sig fra det onde; den som akter på sin vei, bevarer sitt liv.
18 Lolendo eyaka liboso ya kobebisama, mpe komimatisa eyaka liboso ya kokweyisama.
Forut for undergang går overmot, og forut for fall stolt mot.
19 Kozala moto ya komikitisa mpe kozala elongo na bato bakelela ezali malamu koleka kokabola bomengo ya bitumba elongo na bato ya lolendo.
Det er bedre å være ydmyk sammen med dem som er i nød, enn å dele bytte med de overmodige.
20 Moto oyo akanisaka na tina na makambo amonaka bolamu. Esengo na moto oyo atiaka elikya na Yawe.
Den som akter på ordet, skal finne lykke, og den som setter sin lit til Herren, er salig.
21 Babengaka moto oyo azali na motema ya bwanya moto ya mayele, mpe bibebu ya kimia ebakisaka boyebi.
Den som er vis i hjertet, blir kalt forstandig, og lebers sødme fremmer lærdom.
22 Mayele ezali etima ya bomoi mpo na bato oyo bazali na yango, kasi bozoba ezali etumbu mpo na bazoba.
Klokskap er en livsens kilde for dem som eier den, men dårers straff er deres egen dårskap.
23 Motema ya moto ya bwanya ekomisaka monoko na ye mayele, mpe bibebu na ye ebakisaka boyebi.
Den vises hjerte gjør hans munn forstandig og legger mere og mere lærdom på hans leber.
24 Maloba ya elengi ezalaka lokola mafuta ya nzoyi, epesaka kimia na motema mpe lobiko na mikuwa.
Milde ord er kostelig honning, søt for sjelen og en lægedom for kroppen.
25 Nzela mosusu emonanaka sembo na miso ya bato, nzokande, na suka, ememaka na kufa.
Mangen vei tykkes en mann rett, men enden på det er dødens veier.
26 Nzala etindaka mosali ete asala mosala, monoko na ye etindikaka ye na mosala.
Arbeiderens sult arbeider for ham; for hans munn driver ham frem.
27 Moto ya Beliali abongisaka kosala mabe, mpe maloba na ye ezali lokola moto oyo etumbaka.
En niding graver en ulykkesgrav, og på hans leber er det likesom en fortærende ild.
28 Moto mabe alonaka koswana, moto ya songisongi akabolaka baninga.
En falsk mann volder trette, og en øretuter skiller venn fra venn.
29 Moto ya mobulu abendaka moninga na ye mpe atambolisaka ye na nzela ya mabe.
En voldsmann forlokker sin næste og fører ham inn på en vei som ikke er god.
30 Moto oyo akangi miso mpe bibebu na ye mpo na kosala mabongisi ya mabe asili kosala masumu.
Den som lukker sine øine for å tenke på svik, og den som kniper sine leber sammen, han har allerede fullført det onde.
31 Suki ya pembe ezali motole ya nkembo; bazwaka yango na nzela ya bosembo.
Grå hår er en fager krone; den finnes på rettferdighets vei.
32 Moto oyo akangaka motema azali makasi koleka elombe, mpe moto oyo ayebi komikanga azali makasi koleka moto oyo abotolaka bingumba.
Den langmodige er bedre enn en veldig helt, og den som styrer sitt sinn, er bedre enn den som inntar en by.
33 Bakobetaka zeke kati na elamba ya Nganga-Nzambe, kasi mikano nyonso ewutaka na Yawe.
I kappens fold rystes loddet, men avgjørelsen kommer alltid fra Herren.
