Masese 15
1 Eyano ya kimia ekimisaka kanda, kasi maloba oyo ezokisaka ebakisaka kanda.
Mildt svar stiller harme, men et sårende ord vekker vrede.
2 Lolemo ya moto ya bwanya ekomisaka boyebi elengi, kasi monoko ya bato oyo bazangi mayele ebimisaka bozoba.
De vises tunge gir god kunnskap, men dårenes munn lar dårskap strømme ut.
3 Miso na Yawe ezalaka bisika nyonso mpo na kotala bato mabe mpe bato ya malamu.
Herrens øine er allesteds, de ser både efter onde og efter gode.
4 Maloba ya kimia ezali lokola nzete ya bomoi, kasi maloba ya botomboki ezokisaka motema.
En saktmodig tunge er et livsens tre, men en falsk tunge sårer hjertet.
5 Moto oyo azangi mayele atiolaka mateya ya tata na ye, kasi moto oyo andimaka pamela akokoma mayele.
Dåren forakter sin fars tukt, men den som akter på tilrettevisning, er klok.
6 Ezalaka na bomengo ebele kati na ndako ya moyengebene, kasi lifuti ya moto mabe ememaka pasi.
I den rettferdiges hus er det meget gods, men den ugudeliges inntekt blir til ødeleggelse for ham.
7 Bibebu ya moto ya bwanya esopaka boyebi, kasi ezali bongo te na motema ya zoba.
De vises leber strør ut kunnskap, men dårenes sinn er ikke rett.
8 Mbeka ya moto mabe ezalaka nkele na miso ya Yawe, kasi libondeli ya moto ya sembo esepelisaka Ye.
De ugudeliges offer er en vederstyggelighet for Herren, men de opriktiges bønn er ham til velbehag.
9 Nzela ya moto mabe ezalaka nkele na miso ya Yawe, kasi alingaka moto oyo alandaka nzela ya sembo.
Den ugudeliges vei er en vederstyggelighet for Herren, men den som jager efter rettferdighet, elsker han.
10 Moto oyo abimaka libanda ya nzela ya sembo akozwa pamela ya makasi; moto oyo aboyaka pamela akokufa.
Hård straff rammer den som forlater den rette sti; den som hater tilrettevisning, skal dø.
11 Ndenge mboka ya bakufi mpe mokili ya mozindo ezali penza polele liboso ya Yawe, ndenge wana mpe mitema ya bana ya bato ezali polele liboso na Ye. (Sheol h7585)
Dødsriket og avgrunnen ligger åpne for Herren, hvor meget mere da menneskenes hjerter! (Sheol h7585)
12 Moto ya moto makasi alingaka te moto oyo apamelaka ye, yango wana akendaka te epai ya bato ya bwanya.
En spotter liker ikke å bli irettesatt; til de vise går han ikke.
13 Motema ya esengo engengisaka elongi, kasi motema ya mawa elembisaka molimo.
Et glad hjerte gjør åsynet lyst, men hjertesorg bryter motet ned.
14 Motema ya moto ya mayele elukaka boyebi, kasi monoko ya zoba ebimisaka kaka bozoba.
Den forstandiges hjerte søker kunnskap, men dårers munn farer bare med dårskap.
15 Mikolo nyonso ezalaka mabe mpo na moto oyo azali na pasi, kasi bomoi ya moto oyo azali na esengo ezalaka tango nyonso na feti.
Alle den ulykkeliges dager er onde, men et glad hjerte er et stadig gjestebud.
16 Kozala na eloko moko kati na kotosa Yawe ezali malamu koleka kozala na bomengo mingi kati na komitungisa.
Bedre er lite med Herrens frykt enn en stor skatt med uro.
17 Kolia ndunda kati na bolingo ezali malamu koleka kolia ngombe ya mafuta kati na koyina.
Bedre er en rett grønt med kjærlighet enn en fet okse med hat.
18 Moto oyo atombokaka noki ayeisaka koswana, kasi moto oyo akangaka motema akitisaka koswana.
En hissig mann vekker trette men den langmodige stiller kiv.
19 Nzela ya moto ya goyigoyi ezalaka lokola banzela mike ya banzube, kasi nzela ya bato ya sembo ezalaka ya kosembolama.
Den lates vei er som en tornehekk, men de opriktiges vei er ryddet.
20 Mwana ya bwanya asepelisaka tata na ye, kasi moto oyo azangi mayele atiolaka mama na ye.
En vis sønn gleder sin far, men et uforstandig menneske forakter sin mor.
21 Bozoba esepelisaka moto oyo azangi mayele, kasi moto ya mayele atambolaka alima na nzela na ye.
Dårskap er en glede for den som er uten forstand; men en forstandig mann går rett frem.
22 Mabongisi ekokisamaka te soki bato basangani te mpo na kopesa mayele, kasi ekokisamaka malamu soki bapesi toli bazali ebele.
Planer blir til intet uten rådslagning; men hvor det er mange rådgivere, har de fremgang.
23 Kozongisa eyano ya malamu epesaka moto esengo, mpe liloba oyo elobami na tango oyo ekoki ezalaka kitoko.
En mann gleder sig når hans munn kan gi svar, og hvor godt er ikke et ord i rette tid!
24 Nzela ya bomoi ememaka moto ya bwanya na likolo, mpo na kobatela ye ete akita na mboka ya bakufi te. (Sheol h7585)
Den forstandige går livets vei opover for å undgå dødsriket der nede. (Sheol h7585)
25 Yawe abukaka ndako ya moto ya lolendo, kasi alendisaka libula ya mwasi oyo akufisa mobali.
Herren river ned de overmodiges hus, men enkens markskjell lar han stå fast.
26 Makanisi ya moto mabe ezalaka nkele na miso ya Yawe, kasi maloba ya malamu ezalaka peto na miso na Ye.
Den ondes råd er en vederstyggelighet for Herren, men milde ord er rene for ham.
27 Moto oyo alukaka litomba na nzela ya sembo te amemaka mitungisi na libota na ye, kasi moto oyo aboyaka kanyaka akozala na bomoi.
Den som jager efter vinning, setter sitt hus i ulag, men den som hater gaver, skal leve.
28 Motema ya moyengebene ekanisaka liboso ya kopesa eyano, kasi monoko ya moto mabe ebimisaka maloba ya mabe.
Den rettferdige tenker i sitt hjerte på hvorledes han skal svare, men de ugudeliges munn lar onde ting strømme ut.
29 Yawe azalaka mosika ya bato mabe, kasi ayokaka libondeli ya bayengebene.
Herren er langt borte fra de ugudelige, men de rettferdiges bønn hører han.
30 Eloko oyo esepelisaka miso esepelisaka mpe motema; sango malamu elendisaka mikuwa.
Øinenes lys gleder hjertet; godt budskap gir benene marg.
31 Moto oyo ayokaka pamela oyo epesaka bomoi avandaka kati na bato ya bwanya.
Den hvis øre hører på tilrettevisning til livet, dveler gjerne blandt vise.
32 Moto oyo asundolaka koyekola atiolaka nde bomoi na ye moko, kasi moto oyo andimaka pamela akomaka mayele.
Den som ikke vil vite av tukt, forakter sitt liv, men den som hører på tilrettevisning, vinner forstand.
33 Kotosa Yawe ezali eteyelo ya bwanya; komikitisa eyaka liboso ya nkembo.
Herrens frykt er tukt til visdom, og ydmykhet går forut for ære.
