Masese 14
1 Mwasi ya bwanya atongaka ndako na ye, kasi mwasi oyo azangi mayele abukaka yango na maboko na ye moko.
Kvinners visdom bygger sitt hus, men dårskap river det ned med sine hender.
2 Moto oyo atambolaka alima atosaka Yawe, kasi moto oyo nzela na ye etengama-tengama atiolaka Ye.
Den som vandrer i opriktighet, frykter Herren; men den som går krokveier, forakter ham.
3 Kati na monoko ya moto oyo azangi mayele, ezalaka na nzete ya lolendo, kasi bibebu ya moto ya bwanya ebatelaka ye.
I dårens munn er et ris for hans overmot, men de vises leber er deres vern.
4 Esika oyo ezalaka na ngombe te, elielo mpe ezalaka na eloko te, pamba te ezali makasi ya bangombe nde epesaka bomengo.
Hvor det ingen okser er, der er krybben tom; men rikelig vinning kommer ved oksens kraft.
5 Motatoli ya sembo akosaka te, kasi motatoli ya mabe alobaka lokuta.
Trofast vidne lyver ikke, men den som taler løgn, er et falskt vidne.
6 Motioli alukaka bwanya mpe azwaka yango te, kasi boyebi eyaka na pete epai na moto ya mayele.
Spotteren søker visdom, men finner den ikke; men for den forstandige er kunnskap lett å vinne.
7 Zala mosika ya zoba, pamba te okotikala kozwa boyebi te na bibebu na ye.
Når du går fra en dåre, har du ikke funnet forstand på hans leber.
8 Bwanya ya moto ya mayele esosolisaka ye nzela na ye, kasi bozoba ya bato oyo bazangi mayele: lokuta.
Den klokes visdom er at han forstår sin vei, men dårers dårskap er at de bedrar sig selv.
9 Bazoba balingaka te kosenga bolimbisi, kasi ngolu na Nzambe ezalaka kati na bato ya sembo.
Dårer spottes av sitt eget skyldoffer, men blandt de opriktige råder Guds velbehag.
10 Motema eyebaka pasi na yango moko, moko te akoki kokabola na yango esengo.
Hjertet kjenner sin egen bitre smerte, og i dets glede blander ingen fremmed sig.
11 Ndako ya moto mabe ekobukana, kasi ndako ya kapo ya bayengebene ekofuluka.
De ugudeliges hus skal ødelegges, men de opriktiges telt skal blomstre.
12 Nzela mosusu emonanaka sembo na miso ya bato, nzokande, na suka, ememaka na kufa.
Mangen vei tykkes en mann rett, men enden på det er dødens veier.
13 Ezala kati na koseka, motema ekoki kozala na mawa, mpe esengo ekoki kosuka na mawa.
Endog under latter har hjertet smerte, og enden på gleden er sorg.
14 Bato oyo batambolaka na boyengebene te bakozwa lifuti kolanda misala na bango, kasi moto ya sembo mpe akozwa lifuti kolanda misala na ye.
Av sin ferd skal den frafalne mettes, og en god mann holder sig borte fra ham.
15 Moto oyo azangi mayele andimaka makambo nyonso oyo balobaka, kasi moto ya mayele atambolaka na bokebi.
Den enfoldige tror hvert ord, men den kloke akter på sine skritt.
16 Moto ya bwanya abangaka mabe mpe akimaka yango, kasi zoba atombokaka, na elikya nyonso.
Den vise frykter og holder sig fra det onde, men dåren er overmodig og trygg.
17 Moto oyo asilikaka noki asalaka makambo ya bozoba, mpe bayinaka moto ya mayele mabe.
Den bråsinte gjør dårskap, og en svikefull mann blir hatet.
18 Bato oyo bazangi mayele bazwaka bozoba lokola libula, kasi bato ya mayele bazwaka boyebi lokola motole.
De enfoldige har fått dårskap i arv, men de kloke krones med kunnskap.
19 Bato mabe bakofukama liboso ya bato ya malamu, bato ya mitema mabe bakofukama na ekuke ya bato ya sembo.
De onde må bøie sig for de gode, og de ugudelige ved den rettferdiges porter.
20 Mobola ayinamaka ata epai na moninga na ye moko, kasi mozwi azalaka na baninga ebele.
Endog av sin venn blir den fattige hatet; men de som elsker en rik, er mange.
21 Moto oyo atiolaka moninga na ye asalaka lisumu, kasi esengo na moto oyo asalaka bato bakelela bolamu.
Den som forakter sin næste, synder; men salig er den som ynkes over arminger.
22 Boni, bato oyo babongisaka kosala mabe bazali na libunga te? Kasi boboto mpe solo ezali epai ya bato oyo babongisaka kosala bolamu.
Skal ikke de fare vill som tenker ut det som ondt er? Men miskunnhet og trofasthet times dem som optenker godt.
23 Mosala nyonso epesaka litomba, kasi maloba ya pamba ememaka na bobola.
Ethvert møiefullt arbeid gir vinning, men tomt snakk fører bare til tap.
24 Bozwi ya bato ya bwanya ezalaka lokola motole na bango, kasi bozoba ya bato oyo bazangi mayele ezalaka lokola liboma.
De vises rikdom er deres krone, men dårenes dårskap er og blir dårskap.
25 Motatoli oyo alobaka solo abikisaka bato ebele, kasi motatoli ya mabe alobaka lokuta.
Et sanndru vidne frelser liv, men den som taler løgn, er full av svik.
26 Moto oyo atosaka Yawe akomaka na kondima makasi, mpe bana na ye bakozwa ekimelo.
Den som frykter Herren, har et sterkt vern, og for hans barn skal Herren være en tilflukt.
27 Kotosa Yawe ezali etima ya bomoi, ekangolaka na mitambo ya kufa.
Å frykte Herren er en livsens kilde, så en slipper fra dødens snarer.
28 Kozala na bato ebele epesaka mokonzi lokumu, kasi mokonzi akweyaka soki azali na bato te.
Meget folk er kongens ære, men mangel på folk er fyrstens fall.
29 Moto oyo asilikaka noki te azalaka mayele, kasi moto oyo akangaka motema te abimisaka bozoba na ye.
Den langmodige har stor forstand, men den bråsinte viser stor dårskap.
30 Motema oyo ezali na kimia epesaka bomoi na nzoto, kasi bilulela epolisaka mikuwa.
Et saktmodig hjerte er legemets liv, men hissighet er råttenhet i benene.
31 Moto oyo anyokolaka mobola atiolaka Mokeli ya mobola yango, kasi moto oyo asalelaka moto akelela bolamu apesaka Ye lokumu.
Den som trykker en arming, håner hans skaper, men den som har medynk med den fattige, ærer skaperen.
32 Babenganaka moto mabe mpo na mabe na ye, kasi moto ya sembo awumelaka na elikya kino ata na kufa.
Når ulykken rammer den ugudelige, kastes han over ende; men den rettferdige er frimodig i døden.
33 Bwanya ewumelaka kati na motema ya moto oyo azali na bososoli; kasi boni, ekoyebana solo kati na bazoba?
I den forstandiges hjerte holder visdommen sig stille, men i dårers indre gir den sig til kjenne.
34 Bosembo etombolaka ekolo, kasi lisumu ememelaka bato soni.
Rettferdighet ophøier et folk, men synden er folkenes vanære.
35 Mokonzi asepelaka na mosali ya bwanya, kasi mosali oyo ayokisaka ye soni apelisaka kanda na ye.
En klok tjener vinner kongens yndest, men over en dårlig tjener kommer hans vrede.
