Luka 20
1 Mokolo moko, wana Yesu azalaki koteya bato kati na lopango ya Tempelo mpe kosakola Sango Malamu, bakonzi ya Banganga-Nzambe, balakisi ya Mobeko mpe bakambi ya bato babimelaki Ye;
Og det skjedde en av dagene mens han lærte folket i templet og forkynte evangeliet, da stod yppersteprestene og de skriftlærde frem sammen med de eldste
2 balobaki na Ye: — Yebisa biso, na kombo ya bokonzi nini ozali kosala biloko oyo? Nani apesi yo bokonzi yango?
og sa til ham: Si oss: Med hvad myndighet gjør du dette, eller hvem er det som har gitt dig denne myndighet?
3 Yesu azongisaki: — Ngai mpe, nazali kotuna bino motuna moko. Boyebisa Ngai:
Men han svarte og sa til dem: Også jeg vil spørre eder om en ting; si mig:
4 Libatisi ya Yoane ewutaki na Nzambe to ewutaki na bato?
Johannes' dåp, var den fra himmelen eller fra mennesker?
5 Bakomaki kokabola makanisi bango na bango: « Soki tolobi: ‹ Ewutaki na Nzambe, › akotuna biso lisusu: ‹ Bongo mpo na nini bondimaki Ye te? ›
Men de samrådde sig med hverandre og sa: Sier vi: Fra himmelen, da sier han: Hvorfor trodde I ham da ikke?
6 Soki mpe tolobi: ‹ Ewutaki na bato, › bato nyonso bakobamba biso mabanga, pamba te bandimaka ete Yoane azalaki mosakoli. »
Men sier vi: Fra mennesker, da stener hele folket oss; for de tror fullt og fast at Johannes var en profet.
7 Boye, bazongisaki: — Toyebi te epai wapi ewutaki.
Og de svarte at de ikke visste hvor den var fra.
8 Yesu alobaki: — Ngai mpe, nakoyebisa bino te soki na kombo ya bokonzi nini nazali kosala makambo yango.
Da sa Jesus til dem: Så sier heller ikke jeg eder med hvad myndighet jeg gjør dette.
9 Sima, Yesu alobaki na bato lisese oyo: — Moto moko alonaki elanga ya vino, apesaki yango epai ya basali bilanga mpo ete bafutelaka yango, mpe akendeki mobembo ya tango molayi.
Han begynte da å si denne lignelse til folket: En mann plantet en vingård og leide den ut til vingårdsmenn og drog utenlands for lange tider.
10 Tango eleko ya kobuka bambuma ekokaki, atindaki mosali moko epai ya bafuteli elanga mpo ete bapesa ye ndambo ya bambuma kowuta na elanga ya vino. Kasi bafuteli elanga babetaki ye mpe bazongisaki ye maboko pamba.
Og da tiden kom, sendte han en tjener til vingårdsmennene, forat de skulde gi ham av vingårdens frukt; men vingårdsmennene slo ham, og lot ham gå bort med tomme hender.
11 Atindaki mosali mosusu; kasi ye mpe, babetaki ye, bafingaki ye mpe bazongisaki ye maboko pamba.
Og han blev ved og sendte en annen tjener; men de slo også ham og hånte ham og lot ham gå bort med tomme hender.
12 Atindaki lisusu mosali ya misato; ye mpe, bazokisaki ye mpe babwakaki ye libanda ya elanga.
Og han blev ved og sendte en tredje; men de slo også ham til blods og kastet ham ut.
13 Bongo nkolo elanga ya vino amilobelaki: « Nasala nini? Nakotinda kaka mwana na ngai ya mobali, oyo nalingaka mingi; tango mosusu, bakotosa ye. »
Da sa vingårdens herre: Hvad skal jeg gjøre? Jeg vil sende min sønn, den elskede; de vil da vel undse sig for ham.
14 Kasi tango bafuteli elanga bamonaki ye, balobanaki bango na bango: « Tala mokitani ya libula! Toboma ye mpo ete libula ekoma ya biso! »
Men da vingårdsmennene fikk se ham, la de op råd med hverandre og sa: Dette er arvingen; la oss slå ham ihjel, så arven kan bli vår!
15 Boye babwakaki ye na libanda ya elanga ya vino mpe babomaki ye. Nkolo elanga ya vino akosala bango nini?
Og de kastet ham ut av vingården og slo ham ihjel. Hvad skal nu vingårdens herre gjøre med dem?
16 Akoya ye moko, akoboma bafuteli elanga mpe akopesa elanga yango ya vino epai ya bato mosusu. Tango bato bayokaki bongo, balobaki: — Te, ekoki kosalema te!
Han skal komme og drepe disse vingårdsmenn og overgi vingården til andre. Da de hørte det, sa de: Det må aldri skje!
17 Kasi Yesu atalaki bango mpe alobaki: — Bongo makambo oyo ekomama elakisi nini: « Libanga oyo batongi ndako babwakaki ekomi libanga ya songe ya ndako? »
Men han så på dem og sa: Hvad er da dette som er skrevet: Den sten som bygningsmennene forkastet, den er blitt hjørnesten?
18 Moto nyonso oyo akokweya na likolo ya libanga yango akobukana ndambo na ndambo; moto oyo libanga yango ekokweyela, ekopanza ye.
Hver den som faller på denne sten, han skal knuses; men den som den faller på, ham skal den smuldre til støv.
19 Kaka na tango yango, balakisi ya Mobeko mpe bakonzi ya Banganga-Nzambe balukaki nzela ya kokanga Yesu, pamba te bayebaki ete alobi lisese yango mpo na bango; kasi babangaki bato.
Og de skriftlærde og yppersteprestene søkte å få lagt hånd på ham i samme stund; men de fryktet for folket; for de skjønte at det var om dem han hadde sagt denne lignelse.
20 Kobanda na tango wana, bakomaki kolandela Yesu, mpe batindaki banongi oyo bazalaki komilakisa lokola bato ya sembo, mpo na kokanga Ye na maloba na Ye mpe kokaba Ye na maboko ya basambisi mpe ya moyangeli.
Og efterat de nogen tid hadde voktet på ham, sendte de lurere, som lot som de var rettferdige, for å fange ham i ord, så de kunde overgi ham til øvrigheten og til landshøvdingens makt.
21 Banongi yango batunaki Yesu: — Moteyi, toyebi ete olobaka mpe oteyaka makambo ya sembo, mpe oponaka bilongi te, kasi oteyaka na bosolo nzela ya Nzambe.
Og de spurte ham og sa: Mester! vi vet at du taler og lærer rett og gjør ikke forskjell på folk, men lærer Guds vei i sannhet;
22 Boni, ezali sembo mpo na biso kofuta mpako epai ya Sezare to te?
er det oss tillatt å gi keiseren skatt, eller ikke?
23 Kasi Yesu asosolaki mayele mabe na bango mpe alobaki na bango:
Men han merket deres list og sa til dem:
24 — Bolakisa Ngai mbongo moko ya ebende. Elilingi mpe makomi oyo batobola na mbongo oyo, ezali ya nani? Bazongisaki: — Ya Sezare!
Vis mig en penning! Hvis billede og påskrift har den? De svarte: Keiserens.
25 Yesu alobaki na bango: — Boye bopesa na Sezare, oyo ezali ya Sezare; mpe na Nzambe, oyo ezali ya Nzambe!
Da sa han til dem: Så gi da keiseren hvad keiserens er, og Gud hvad Guds er!
26 Balongaki te kokanga Ye na nzela ya makambo oyo alobaki liboso ya bato; mpe lokola bakamwaki eyano na Ye, bavandaki nye.
Og de var ikke i stand til å fange ham i ord i folkets påhør, og de undret sig over hans svar, og tidde.
27 Ndambo ya Basaduseo, oyo balobaka ete lisekwa ezali te, bayaki epai ya Yesu mpo na kotuna Ye motuna oyo:
Men det kom nogen av sadduseerne til ham, de som nekter at det er nogen opstandelse, og de spurte ham og sa:
28 — Moteyi, Moyize atikela biso mobeko oyo kati na makomi: « Soki mobali moko akufi, atiki mwasi kasi bana te, ndeko na ye ya mobali asengeli kobala mwasi oyo akufisi mobali mpo ete abotela ndeko oyo asili kokufa bana. »
Mester! Moses har foreskrevet oss at når en manns gifte bror dør og ikke har barn, da skal hans bror ta hans hustru til ekte og opreise sin bror avkom.
29 Nzokande, azalaki na bandeko mibali sambo. Ndeko ya liboso abalaki mwasi yango mpe akufaki, kasi abotaki bana te.
Nu var det syv brødre; og den første tok sig en hustru og døde barnløs.
30 Ndeko ya mibale abalaki mwasi yango kaka;
Og den annen
31 sima na ye, ndeko ya misato. Esalemaki kaka bongo kino na ndeko oyo ya sambo: bandeko nyonso sambo bakufaki, batikalaki kobota bana te.
og den tredje tok henne, og likeså alle syv; de efterlot ikke barn, og døde.
32 Sima na bango nyonso, mwasi yango mpe akufaki.
Til sist døde også kvinnen.
33 Sik’oyo, na mokolo oyo bato bakosekwa kati na bakufi, mwasi yango akozala mwasi ya nani, pamba te bandeko mibali nyonso sambo babalaki ye?
Hvem iblandt dem skal nu få kvinnen til hustru i opstandelsen? for alle syv har jo hatt henne til hustru.
Og Jesus sa til dem: Denne verdens barn tar til ekte og gis til ekte; (aiōn g165)
35 kasi bato oyo bakomonana ete bakoki mpo na kosekwa kati na bakufi mpe kobika bomoi kati na mokili oyo ezali koya, bakobala te (aiōn g165)
men de som aktes verdige til å få del i hin verden og i opstandelsen fra de døde, de hverken tar til ekte eller gis til ekte; (aiōn g165)
36 mpe bakokufa lisusu te, pamba te bazali lokola ba-anjelu. Bazali bana na Nzambe mpo ete basekwi kati na bakufi.
for de kan ikke mere dø, for de er englene like og er Guds barn, idet de er opstandelsens barn.
37 Moyize atalisaki polele ete bakufi bakosekwa; pamba te, kati na eteni oyo ezali kolobela nzete oyo ezalaki kopela moto kasi ezalaki kozika te, abengaki Nkolo « Nzambe ya Abrayami, Nzambe ya Izaki, mpe Nzambe ya Jakobi. »
Men at de døde står op, det har også Moses gitt til kjenne, der hvor det tales om tornebusken, når han kaller Herren Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud;
38 Nzokande, Nzambe azali Nzambe ya bakufi te, kasi Nzambe ya bato ya bomoi; pamba te, mpo na Ye, bango nyonso misato bazali na bomoi.
men han er ikke de dødes Gud, men de levendes; for de lever alle for ham.
39 Ndambo ya balakisi ya Mobeko bazongisaki: — Moteyi, olobi malamu!
Da svarte nogen av de skriftlærde og sa: Mester! du taler vel.
40 Mpe moko te amekaki lisusu kotuna Ye mituna.
For de vågde ikke mere å spørre ham om noget.
41 Yesu mpe atunaki bango: — Mpo na nini balobaka ete Klisto azali mwana ya Davidi?
Men han sa til dem: Hvorledes kan det sies at Messias er Davids sønn?
42 Davidi, ye moko, alobaki boye kati na buku ya banzembo: « Nkolo alobaki na Nkolo na ngai: ‹ Vanda na ngambo ya loboko na Ngai ya mobali
David selv sier jo i Salmenes bok: Herren sa til min herre: Sett dig ved min høire hånd,
43 kino nakomisa banguna na Yo enyatelo makolo na Yo. › »
til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter!
44 Davidi azali kobenga Klisto « Nkolo, » bongo ndenge nini akoki lisusu kozala mwana na ye?
David kaller ham altså herre; hvorledes kan han da være hans sønn?
45 Wana ebele ya bato bazalaki koyoka, Yesu alobaki na bayekoli na Ye:
Men i hele folkets påhør sa han til sine disipler:
46 — Bosala keba na balakisi ya Mobeko! Balingaka kotambola na banzambala ya milayi; balingaka ete bato bapesa bango mbote, na bisika oyo bato ebele bakutanaka; balingaka kovanda na bakiti ya liboso, kati na bandako ya mayangani; mpe na bisika ya lokumu, kati na bafeti;
Vokt eder for de skriftlærde, som gjerne vil gå i side klær og gjerne vil la sig hilse på torvene og ha de øverste seter i synagogene og sitte øverst ved gjestebudene;
47 bayibaka biloko ya basi oyo bakufisa mibali mpe basalaka mabondeli ya milayi-milayi mpo na kokosa bato. Bakozwa etumbu oyo eleki makasi.
de som opeter enkers hus og for et syns skyld holder lange bønner! Disse skal få dess hårdere dom.
