< Yobo 3 >

1 Sima na yango, Yobo afungolaki monoko na ye mpe alakelaki mokolo ya mbotama na ye mabe.
Derefter oplot Job sin munn og forbannet den dag han blev født.
2 Yobo alobaki:
Job tok til orde og sa:
3 « Tika ete mokolo ya mbotama na ngai, mpe butu oyo elobaki: ‹ Mwana mobali moko abotami, › ekufa!
Til grunne gå den dag da jeg blev født, og den natt som sa: Et guttebarn er undfanget!
4 Tika ete mokolo yango ebongwana molili! Tika ete, wuta na likolo, Nzambe akanisa yango lisusu te! Tika ete pole engengela yango lisusu te!
Måtte den dag bli til mørke! Måtte Gud i det høie ikke spørre efter den, og intet lys stråle over den!
5 Tika ete molili mpe elilingi ya kufa ezingela yango! Tika ete lipata ezipa yango, mpe molili ebangisa pole na yango!
Gid mørke og dødsskygge må kreve den tilbake, gid skyer må leire sig over den, gid alt som gjør en dag mørk, må skremme den!
6 Tika ete molili makasi ekotela butu yango, ete batanga yango lisusu te kati na mikolo ya mibu to kati na mikolo ya basanza!
Den natt - måtte mulm ta den! Den glede sig ikke blandt årets dager, den komme ikke med i måneders tall!
7 Tika ete butu yango etikala ekomba, ete koganga moko te ya esengo eyokana na butu yango!
Ja, ufruktbar bli den natt! Aldri lyde det jubel i den!
8 Tika ete bato oyo balakelaka mikolo mabe, bato oyo balamusaka bilima minene ya mayi, balakela yango mabe!
Måtte de som forbanner dager, ønske ondt over den, de som er kyndige i å mane frem Leviatan!
9 Tika ete minzoto ya tongo na yango ekoma molili, ezela na pamba tongo oyo ekotana mpe emona kongenga ya tongo te.
Gid dens demrings stjerner må bli mørke! La den vente på lys, uten at det kommer! Måtte den aldri skue morgenrødens øielokk -
10 Pamba te ekangelaki ngai te bikuke ya libumu ya mama na ngai mpo na kobombela miso na ngai pasi ya boye!
fordi den ikke stengte døren til min mors liv og skjulte møie for mine øine.
11 Mpo na nini namikufelaki te kati na libumu ya mama na ngai? Mpo na nini nakataki motema te tango nabimaki na libumu ya mama na ngai?
Hvorfor døde jeg ikke i mors liv? Hvorfor utåndet jeg ikke straks i fødselsstunden?
12 Mpo na nini mabolongo eyambaki ngai? Mpo na nini mama amelisaki ngai mabele?
Hvorfor tok knær imot mig, og hvorfor bryster som jeg kunde die?
13 Pamba te sik’oyo, nalingaki na ngai kolala na kimia, nalingaki na ngai kokufa mpe kopema
For da kunde jeg nu ligge og hvile; jeg kunde sove og hadde da ro -
14 elongo na bakonzi mpe bapesi toli ya mokili, oyo bamitongelaki malita na bango kasi lelo ebeba,
sammen med konger og jordens styrere, som bygget sig ruiner,
15 elongo na bakambi oyo bazalaki na wolo mpe batondisa palata kati na bandako na bango.
eller med fyrster som eide gull, som fylte sine hus med sølv;
16 Mpo na nini babombaki ngai te na se ya mabele lokola zemi oyo esopani to lokola mwana oyo atikala komona te pole ya mokolo?
eller jeg var nu ikke til, likesom et nedgravd, ufullbåret foster, lik barn som aldri så lyset.
17 Kuna, bato mabe batikaka konyokola bato, bato oyo balembi bazwaka bopemi,
Der har de ugudelige holdt op å rase, og der hviler de trette.
18 bato ya boloko bazwaka kimia mpe bayokaka lisusu te mongongo ya mokengeli.
Der har alle fanger ro, de hører ikke driverens røst.
19 Ezala mobola to mozwi, bango mibale bazalaka kuna, mpe mowumbu akangolamaka na maboko ya nkolo na ye.
Liten og stor er der like, og trælen er fri for sin herre.
20 Mpo na nini pole epesamelaka bato ya pasi? Mpo na nini bomoi epesamelaka moto oyo azali na pasi na motema?
Hvorfor gir han den lidende lys, og liv til dem som bærer sorg i sitt hjerte,
21 Bazelaka kufa, kasi eyaka te; nzokande balukaka yango koleka bozwi oyo ebombama,
dem som venter på døden uten at den kommer, og som leter efter den ivrigere enn efter skjulte skatter,
22 balingaki kotonda na esengo mpe kosepela soki bamoni kunda!
dem som gleder sig like til jubel, som fryder sig når de finner en grav -
23 Mpo na nini bomoi epesamela moto oyo nzela na ye ebombama, moto oyo Nzambe azingela lokola lopango?
til den mann hvis vei er skjult for ham, og som Gud har stengt for på alle kanter?
24 Pamba te kolela ekomi bilei na ngai, bileli na ngai ezali kosopana lokola mayi.
For mine sukk er blitt mitt daglige brød, og mine klager strømmer som vannet.
25 Makambo oyo nazalaki kobanga, yango nde ezali kokomela ngai; oyo nazalaki koyokela somo, yango nde ezali kosalemela ngai.
For alt det fryktelige jeg reddes for, det rammer mig, og det jeg gruer for, det kommer over mig.
26 Nazangi kimia, motema na ngai ezali kokita te mpe nazangi bopemi; kasi minyoko na minyoko kaka nde nazali na yango. »
Jeg har ikke fred, ikke ro, ikke hvile - det kommer alltid ny uro.

< Yobo 3 >