< Psalmi 3 >
1 Dāvida dziesma, kad tas bēga no sava dēla Absaloma. Ak Kungs! cik daudz manu pretinieku! Daudz, kas ceļas pret mani
En salme av David, da han flydde for Absalom, sin sønn. Herre, hvor mange mine fiender er! Mange reiser sig imot mig.
2 Daudz saka uz manu dvēseli: tai pestīšanas nav pie Dieva.(Sela.)
Mange sier til min sjel: Det er ingen frelse for ham hos Gud. (Sela)
3 Bet Tu, Kungs, esi par bruņām ap mani, mana godība un kas paceļ manu galvu.
Men du, Herre, er et skjold omkring mig, min ære og den som opløfter mitt hode!
4 Es piesaucu To Kungu ar savu balsi, un Viņš mani paklausa no Sava svētā kalna. (Sela)
Høit ropte jeg til Herren, og han svarte mig fra sitt hellige berg. (Sela)
5 Es apgūlos un aizmigu, un atmodos, jo Tas Kungs mani uztur
Jeg la mig og sov inn, jeg våknet; for Herren støtter mig.
6 Es nebīstos no daudz tūkstošiem ļaužu, kas visapkārt pret mani stājās.
Jeg frykter ikke for titusener av folk, som har lagt sig mot mig rundt omkring.
7 Celies, Kungs, glābi mani, mans Dievs, jo Tu visiem maniem ienaidniekiem siti vaigā, Tu bezdievīgiem salauzi zobus.
Reis dig, Herre, frels mig, min Gud! For du har slått alle mine fiender på kinnbenet, du har sønderbrutt de ugudeliges tenner.
8 Pie Tā Kunga ir pestīšana! Tava svētība pār Taviem ļaudīm! (Sela)
Herren hører frelsen til; over ditt folk være din velsignelse! (Sela)