< Canticum Canticorum 1 >

1
Høisangen av Salomo.
2 osculetur me osculo oris sui quia meliora sunt ubera tua vino
Han kysser mig med kyss av sin munn! For din kjærlighet er bedre enn vin.
3 fraglantia unguentis optimis oleum effusum nomen tuum ideo adulescentulae dilexerunt te
Liflig er duften av dine salver, ditt navn er en utgytt salve; derfor elsker jomfruene dig.
4 trahe me post te curremus introduxit me rex in cellaria sua exultabimus et laetabimur in te memores uberum tuorum super vinum recti diligunt te
Drag mig! Vi vil løpe efter dig. Kongen har ført mig inn i sine kammer; vi vil fryde og glede oss i dig, vi vil prise din kjærlighet mere enn vin; opriktig elsker de dig.
5 nigra sum sed formonsa filiae Hierusalem sicut tabernacula Cedar sicut pelles Salomonis
Sort er jeg, men yndig, I Jerusalems døtre, som Kedars telter, som Salomos telttepper.
6 nolite me considerare quod fusca sim quia decoloravit me sol filii matris meae pugnaverunt contra me posuerunt me custodem in vineis vineam meam non custodivi
Se ikke på mig, fordi jeg er så sort, fordi solen har brent mig! Min mors sønner blev vrede på mig, de satte mig til å vokte vingårdene; min egen vingård har jeg ikke voktet.
7 indica mihi quem diligit anima mea ubi pascas ubi cubes in meridie ne vagari incipiam per greges sodalium tuorum
Si mig, du som min sjel elsker: Hvor vokter du hjorden? Hvor lar du den hvile om middagen? For hvorfor skal jeg være lik en kvinne som går tilsløret ved dine stallbrødres hjorder?
8 si ignoras te o pulchra inter mulieres egredere et abi post vestigia gregum et pasce hedos tuos iuxta tabernacula pastorum
Vet du det ikke, du fagreste blandt kvinner, så gå ut i fårenes spor og vokt dine kje ved hyrdenes hytter!
9 equitatui meo in curribus Pharaonis adsimilavi te amica mea
Med gangerne foran Faraos vogner ligner jeg dig, min venninne!
10 pulchrae sunt genae tuae sicut turturis collum tuum sicut monilia
Yndige er dine kinner mellem kjedene, din hals i perleradene.
11 murenulas aureas faciemus tibi vermiculatas argento
Gullkjeder vil vi gjøre dig med sølvprikker på.
12 dum esset rex in accubitu suo nardus mea dedit odorem suum
Så lenge kongen satt ved sitt bord, gav min nardus sin duft.
13 fasciculus murrae dilectus meus mihi inter ubera mea commorabitur
Min elskede er mig en myrrakule, som hviler mellem mine bryster.
14 botrus cypri dilectus meus mihi in vineis Engaddi
Min elskede er mig en cyperdrue i En-Gedis vingårder.
15 ecce tu pulchra es amica mea ecce tu pulchra oculi tui columbarum
Hvor fager du er, min venninne, hvor fager du er! Dine øine er duer.
16 ecce tu pulcher es dilecte mi et decorus lectulus noster floridus
Hvor du er vakker, min elskede, hvor skjønn du er! Og vårt leie er grønt.
17 tigna domorum nostrarum cedrina laquearia nostra cypressina
Sedrer er bjelkene i vårt hus, cypresser er vårt tavlede loft.

< Canticum Canticorum 1 >