< Psalmorum 94 >

1 psalmus David quarta sabbati Deus ultionum Dominus Deus ultionum libere egit
Herre, du hemns Gud, du hemns Gud, syn deg i herlegdom!
2 exaltare qui iudicas terram redde retributionem superbis
Statt upp, du domar yver jordi, lat dei ovmodige få lika for si gjerning!
3 usquequo peccatores Domine usquequo peccatores gloriabuntur
Kor lenge skal ugudlege, Herre, kor lenge skal ugudlege fegnast?
4 effabuntur et loquentur iniquitatem loquentur omnes qui operantur iniustitiam
Dei gøyser or seg og fører skamlaus tale; dei skrøyter, alle ugjerningsmenner.
5 populum tuum Domine humiliaverunt et hereditatem tuam vexaverunt
Ditt folk, Herre, krasar dei, og din arv plågar dei.
6 viduam et advenam interfecerunt et pupillos occiderunt
Enkja og den framande slær dei i hel, og dei myrder dei farlause.
7 et dixerunt non videbit Dominus nec intelleget Deus Iacob
Og dei segjer: «Herren ser ikkje, og Jakobs Gud merkar det ikkje.»
8 intellegite qui insipientes estis in populo et stulti aliquando sapite
Merka då, de uvituge i folket! Og de vitlause, når vil de taka til vitet?
9 qui plantavit aurem non audiet aut qui finxit oculum non considerat
Han som hev sett inn øyra, skulde han ikkje høyra? Han som hev laga til auga, skulde han ikkje sjå?
10 qui corripit gentes non arguet qui docet hominem scientiam
Han som tuktar heidningar, skulde han ikkje refsa, han som gjev menneski kunnskap?
11 Dominus scit cogitationes hominum quoniam vanae sunt
Herren kjenner mannsens tankar, at dei er fåfengd.
12 beatus homo quem tu erudieris Domine et de lege tua docueris eum
Sæl er den mann som du, Herre, tuktar, og som du gjev lærdom or lovi di,
13 ut mitiges ei a diebus malis donec fodiatur peccatori fovea
til å gjeve honom ro for vonde dagar, til dess det vert grave ei grav for den ugudlege.
14 quia non repellet Dominus plebem suam et hereditatem suam non derelinquet
For ikkje støyter Herren burt sitt folk, og arven sin forlet han ikkje.
15 quoadusque iustitia convertatur in iudicium et qui iuxta illam omnes qui recto sunt corde diapsalma
For domen skal venda um att til rettferd, og alle ærlege i hjarta skal halda med honom.
16 quis consurget mihi adversus malignantes aut quis stabit mecum adversus operantes iniquitatem
Kven stend upp for meg imot dei vonde? Kven stig fram for meg mot deim som gjer urett?
17 nisi quia Dominus adiuvit me paulo minus habitavit in inferno anima mea (questioned)
Dersom ikkje Herren var mi hjelp, so vilde sjæli mi snart bu i stilla.
18 si dicebam motus est pes meus misericordia tua Domine adiuvabat me
Når eg segjer: «Foten min er ustød, då held di miskunn meg uppe, Herre.»
19 secundum multitudinem dolorum meorum in corde meo consolationes tuae laetificaverunt animam meam
Når det kjem mange tunge tankar i mitt hjarta, då huggar dine trøystarord mi sjæl.
20 numquid aderit tibi sedis iniquitatis qui fingis dolorem in praecepto
Er vel tynings-domstolen i samlag med deg, der dei lagar urett i hop til rett?
21 captabunt in animam iusti et sanguinem innocentem condemnabunt
Dei flokkar seg i hop mot sjæli åt den rettferdige, og dei fordømer uskuldigt blod.
22 et factus est Dominus mihi in refugium et Deus meus in adiutorem spei meae
Då vert Herren ei borg for meg, og min Gud vert eit berg som eg flyr til.
23 et reddet illis iniquitatem ipsorum et in malitia eorum disperdet eos disperdet illos Dominus Deus noster
Og han let deira urett koma attende yver deim, og for deira vondskap skal han gjera ende på deim, ja, Herren, vår Gud, skal gjera ende på deim.

< Psalmorum 94 >