Psalmorum 81
1 in finem pro torcularibus Asaph exultate Deo adiutori nostro iubilate Deo Iacob
Til sangmesteren, efter Gittit; av Asaf. Juble for Gud, vår styrke, rop med glede for Jakobs Gud!
2 sumite psalmum et date tympanum psalterium iucundum cum cithara
Stem i sang og la pauken lyde, den liflige citar tillikemed harpen!
3 bucinate in neomenia tuba in insigni die sollemnitatis nostrae
Støt i basun i måneden, ved fullmånen, på vår høitids dag!
4 quia praeceptum Israhel est et iudicium Dei Iacob
For det er en lov for Israel, en rett for Jakobs Gud.
5 testimonium in Ioseph posuit illud cum exiret de terra Aegypti linguam quam non noverat audivit
Han satte det til et vidnesbyrd i Josef da han drog ut gjennem Egyptens land. - Jeg hørte en røst som jeg ikke kjente:
6 devertit ab oneribus dorsum eius manus eius in cofino servierunt
Jeg fridde hans skulder fra byrden, hans hender slapp fri fra bærekurven.
7 in tribulatione invocasti me et liberavi te exaudivi te in abscondito tempestatis probavi te apud aquam Contradictionis diapsalma
I nøden ropte du, og jeg fridde dig ut; jeg svarte dig, skjult i tordenskyen, jeg prøvde dig ved Meriba-vannene. (Sela)
8 audi populus meus et contestabor te Israhel si audias me
Hør, mitt folk, og jeg vil vidne for dig! Israel, o, at du vilde høre mig:
9 non erit in te deus recens nec adorabis deum alienum
Det skal ikke være nogen fremmed gud hos dig, og du skal ikke tilbede utlendingens gud.
10 ego enim sum Dominus Deus tuus qui eduxi te de terra Aegypti dilata os tuum et implebo illud
Jeg er Herren din Gud, som førte dig op av Egyptens land; lukk din munn vidt op, at jeg kan fylle den!
11 et non audivit populus meus vocem meam et Israhel non intendit mihi
Men mitt folk hørte ikke min røst, og Israel vilde ikke lyde mig.
12 et dimisi illos secundum desideria cordis eorum ibunt in adinventionibus suis
Så lot jeg dem fare i sitt hjertes hårdhet, forat de skulde vandre i sine egne onde råd.
13 si populus meus audisset me Israhel si in viis meis ambulasset
O, at mitt folk vilde høre mig, og at Israel vilde vandre på mine veier!
14 pro nihilo forsitan inimicos eorum humiliassem et super tribulantes eos misissem manum meam
Om en liten stund vilde jeg da ydmyke deres fiender og vende min hånd imot deres motstandere.
15 inimici Domini mentiti sunt ei et erit tempus eorum in saeculo
De som hater Herren, skulde smigre for dem, og deres tid skulde vare evindelig.
16 et cibavit illos ex adipe frumenti et de petra melle saturavit illos
Og han skulde fø dem med den beste hvete, og jeg skulde mette dig med honning fra klippen.
