Psalmorum 78
1 intellectus Asaph adtendite populus meus legem meam inclinate aurem vestram in verba oris mei
En læresalme av Asaf. Lytt, mitt folk, til min lære, bøi eders ører til min munns ord!
2 aperiam in parabola os meum eloquar propositiones ab initio
Jeg vil oplate min munn med tankesprog, jeg vil la utstrømme gåtefulle ord fra fordums tid.
3 quanta audivimus et cognovimus ea et patres nostri narraverunt nobis
Det vi har hørt og vet, og det våre fedre har fortalt oss,
4 non sunt occultata a filiis eorum in generationem alteram narrantes laudes Domini et virtutes eius et mirabilia eius quae fecit
det vil vi ikke dølge for deres barn, men for den kommende slekt fortelle Herrens pris og hans styrke og de undergjerninger som han har gjort.
5 et suscitavit testimonium in Iacob et legem posuit in Israhel quanta mandavit patribus nostris nota facere ea filiis suis
Han har reist et vidnesbyrd i Jakob og satt en lov i Israel, som han bød våre fedre å kunngjøre sine barn,
6 ut cognoscat generatio altera filii qui nascentur et exsurgent et narrabunt filiis suis
forat den kommende slekt, de barn som skulde fødes, kunde kjenne dem, kunde stå frem og fortelle dem for sine barn
7 ut ponant in Deo spem suam et non obliviscantur opera Dei et mandata eius exquirant
og sette sitt håp til Gud og ikke glemme Guds gjerninger, men holde hans bud
8 ne fiant sicut patres eorum generatio prava et exasperans generatio quae non direxit cor suum et non est creditus cum Deo spiritus eius
og ikke være som deres fedre, en opsetsig og gjenstridig slekt, en slekt som ikke gjorde sitt hjerte fast, og hvis ånd ikke var trofast mot Gud.
9 filii Effrem intendentes et mittentes arcus conversi sunt in die belli
Efra'ims barn, de rustede bueskyttere, vendte om på stridens dag.
10 non custodierunt testamentum Dei et in lege eius noluerunt ambulare
De holdt ikke Guds pakt og vilde ikke vandre i hans lov,
11 et obliti sunt benefactorum eius et mirabilium eius quae ostendit eis
og de glemte hans store gjerninger og de under som han hadde latt dem se.
12 coram patribus eorum quae fecit mirabilia in terra Aegypti in campo Taneos
For deres fedres øine hadde han gjort under i Egyptens land, på Soans mark.
13 interrupit mare et perduxit eos statuit aquas quasi utrem
Han kløvde havet og lot dem gå gjennem det og lot vannet stå som en dynge.
14 et deduxit eos in nube diei et tota nocte in inluminatione ignis
Og han ledet dem ved skyen om dagen og hele natten ved ildens lys.
15 interrupit petram in heremo et adaquavit eos velut in abysso multa
Han kløvde klipper i ørkenen og gav dem å drikke som av store vanndyp.
16 et eduxit aquam de petra et deduxit tamquam flumina aquas
Og han lot bekker gå ut av klippen og vann flyte ned som strømmer.
17 et adposuerunt adhuc peccare ei in ira excitaverunt Excelsum in inaquoso
Men de blev ennu ved å synde mot ham, å være gjenstridige mot den Høieste i ørkenen.
18 et temptaverunt Deum in cordibus suis ut peterent escas animabus suis
Og de fristet Gud i sitt hjerte, så de krevde mat efter sin lyst.
19 et male locuti sunt de Deo dixerunt numquid poterit Deus parare mensam in deserto
Og de talte mot Gud, de sa: Kan vel Gud dekke bord i ørkenen?
20 quoniam percussit petram et fluxerunt aquae et torrentes inundaverunt numquid et panem potest dare aut parare mensam populo suo
Se, han har slått klippen så det fløt ut vann, og bekker strømmet over; mon han også kan gi brød, eller kan han komme med kjøtt til sitt folk?
21 ideo audivit Dominus et distulit et ignis accensus est in Iacob et ira ascendit in Israhel
Derfor, da Herren hørte det, harmedes han, og ild optendtes mot Jakob, og vrede reiste sig mot Israel,
22 quia non crediderunt in Deo nec speraverunt in salutare eius
fordi de ikke trodde på Gud og ikke stolte på hans frelse.
23 et mandavit nubibus desuper et ianuas caeli aperuit
Og han gav skyene der oppe befaling og åpnet himmelens porter.
24 et pluit illis manna ad manducandum et panem caeli dedit eis
Og han lot manna regne over dem til føde og gav dem himmelkorn.
25 panem angelorum manducavit homo cibaria misit eis in abundantiam
Englebrød åt enhver; han sendte dem næring til mette.
26 transtulit austrum de caelo et induxit in virtute sua africum
Han lot østenvinden fare ut i himmelen og førte sønnenvinden frem ved sin styrke.
27 et pluit super eos sicut pulverem carnes et sicut harenam maris volatilia pinnata
Og han lot kjøtt regne ned over dem som støv og vingede fugler som havets sand,
28 et ceciderunt in medio castrorum eorum circa tabernacula eorum
og han lot dem falle ned midt i deres leir, rundt omkring deres boliger.
29 et manducaverunt et saturati sunt nimis et desiderium eorum adtulit eis
Og de åt og blev såre mette, og det de lystet efter, gav han dem.
30 non sunt fraudati a desiderio suo adhuc escae eorum erant in ore ipsorum
De hadde ennu ikke latt fare det de lystet efter, ennu var deres mat i deres munn,
31 et ira Dei ascendit in eos et occidit pingues eorum et electos Israhel inpedivit
da reiste Guds vrede sig mot dem, og han herjet blandt deres kraftfulle menn, og Israels unge menn slo han ned.
32 in omnibus his peccaverunt adhuc et non crediderunt mirabilibus eius
Med alt dette syndet de enda og trodde ikke på hans undergjerninger.
33 et defecerunt in vanitate dies eorum et anni eorum cum festinatione
Derfor lot han deres dager svinne bort i tomhet og deres år i forskrekkelse.
34 cum occideret eos quaerebant eum et revertebantur et diluculo veniebant ad Deum
Når han herjet blandt dem, da spurte de efter ham og vendte om og søkte Gud
35 et rememorati sunt quia Deus adiutor est eorum et Deus excelsus redemptor eorum est
og kom i hu at Gud var deres klippe, og den høieste Gud deres gjenløser.
36 et dilexerunt eum in ore suo et lingua sua mentiti sunt ei
Men de smigret for ham med sin munn og løi for ham med sin tunge.
37 cor autem ipsorum non erat rectum cum eo nec fideles habiti sunt in testamento eius
Og deres hjerte hang ikke fast ved ham, og de var ikke tro mot hans pakt.
38 ipse autem est misericors et propitius fiet peccatis eorum et non perdet eos et abundabit ut avertat iram suam et non accendet omnem iram suam
Men han, han er miskunnelig, han tilgir misgjerning og forderver ikke; mange ganger lot han sin vrede vende om og lot ikke all sin harme bryte frem.
39 et recordatus est quia caro sunt spiritus vadens et non rediens
Og han kom i hu at de var kjød, et åndepust som farer avsted og ikke kommer tilbake.
40 quotiens exacerbaverunt eum in deserto in ira concitaverunt eum in inaquoso
Hvor titt var de ikke gjenstridige mot ham i ørkenen, gjorde ham sorg på de øde steder!
41 et conversi sunt et temptaverunt Deum et Sanctum Israhel exacerbaverunt
Og de fristet Gud på ny og krenket Israels Hellige.
42 non sunt recordati manus eius die qua redemit eos de manu tribulantis
De kom ikke hans hånd i hu den dag han forløste dem fra fienden,
43 sicut posuit in Aegypto signa sua et prodigia sua in campo Taneos
han som gjorde sine tegn i Egypten og sine under på Soans mark.
44 et convertit in sanguine flumina eorum et imbres eorum ne biberent
Han gjorde deres elver til blod, og sine rinnende vann kunde de ikke drikke.
45 misit in eos cynomiam et comedit eos et ranam et disperdit eos
Han sendte imot dem fluesvermer som fortærte dem, og frosk som fordervet dem.
46 et dedit erugini fructus eorum et labores eorum lucustae
Og han gav gnageren deres grøde og gresshoppen deres høst.
47 et occidit in grandine vineam eorum et moros eorum in pruina
Han slo deres vintrær ned med hagl og deres morbærtrær med haglstener.
48 et tradidit grandini iumenta eorum et possessionem eorum igni
Og han overgav deres fe til haglet og deres hjorder til ildsluer.
49 misit in eos iram indignationis suae indignationem et iram et tribulationem inmissionem per angelos malos
Han slapp sin brennende vrede løs mot dem, harme og forbitrelse og trengsel, en sending av ulykkes-bud.
50 viam fecit semitae irae suae non pepercit a morte animarum eorum et iumenta eorum in morte conclusit
Han brøt vei for sin vrede, sparte ikke deres sjel for døden, overgav deres liv til pesten.
51 et percussit omne primitivum in terra Aegypti primitias laborum eorum in tabernaculis Cham
Og han slo alle førstefødte i Egypten, styrkens førstegrøde i Kams telter.
52 et abstulit sicut oves populum suum et perduxit eos tamquam gregem in deserto
Og han lot sitt folk bryte op som en fåreflokk og førte dem som en hjord i ørkenen.
53 et deduxit eos in spe et non timuerunt et inimicos eorum operuit mare
Og han ledet dem tryggelig, og de fryktet ikke, men havet skjulte deres fiender.
54 et induxit eos in montem sanctificationis suae montem quem adquisivit dextera eius et eiecit a facie eorum gentes et sorte divisit eis terram in funiculo distributionis
Og han førte dem til sitt hellige landemerke, til det berg hans høire hånd hadde vunnet.
55 et habitare fecit in tabernaculis eorum tribus Israhel
Og han drev hedningene ut for deres åsyn og lot deres land tilfalle dem som arvedel og lot Israels stammer bo i deres telter.
56 et temptaverunt et exacerbaverunt Deum excelsum et testimonia eius non custodierunt
Men de fristet Gud, den Høieste, og var gjenstridige mot ham, og de aktet ikke på hans vidnesbyrd.
57 et averterunt se et non servaverunt pactum quemadmodum patres eorum conversi sunt in arcum pravum
De vek av og var troløse, som deres fedre, de vendte om, likesom en bue som svikter.
58 et in ira concitaverunt eum in collibus suis et in sculptilibus suis ad aemulationem eum provocaverunt
Og de vakte hans harme med sine offerhauger og gjorde ham nidkjær med sine utskårne billeder.
59 audivit Deus et sprevit et ad nihilum redegit valde Israhel
Gud hørte det og blev vred, og han blev såre kjed av Israel.
60 et reppulit tabernaculum Selo tabernaculum suum ubi habitavit in hominibus
Og han forlot sin bolig i Silo, det telt han hadde opslått blandt menneskene.
61 et tradidit in captivitatem virtutem eorum et pulchritudinem eorum in manus inimici
Og han overgav sin styrke til fangenskap og sin herlighet i fiendens hånd.
62 et conclusit in gladio populum suum et hereditatem suam sprevit
Og han overgav sitt folk til sverdet og harmedes på sin arv.
63 iuvenes eorum comedit ignis et virgines eorum non sunt lamentatae
Ild fortærte dets unge menn, og dets jomfruer fikk ingen brudesang.
64 sacerdotes eorum in gladio ceciderunt et viduae eorum non plorabuntur
Dets prester falt for sverdet, og dets enker holdt ikke klagemål.
65 et excitatus est tamquam dormiens Dominus tamquam potens crapulatus a vino
Da våknet Herren som en sovende, som en helt som jubler av vin.
66 et percussit inimicos suos in posteriora obprobrium sempiternum dedit illis
Og han slo sine motstandere tilbake, påførte dem en evig skam.
67 et reppulit tabernaculum Ioseph et tribum Effrem non elegit
Og han forkastet Josefs telt og utvalgte ikke Efra'ims stamme,
68 et elegit tribum Iuda montem Sion quem dilexit
men han utvalgte Juda stamme, Sions berg som han elsket.
69 et aedificavit sicut unicornium sanctificium suum in terra quam fundavit in saecula
Og han bygget sin helligdom lik høie fjell, lik jorden, som han har grunnfestet for evig tid.
70 et elegit David servum suum et sustulit eum de gregibus ovium de post fetantes accepit eum
Og han utvalgte David, sin tjener, og tok ham fra fårehegnene;
71 pascere Iacob servum suum et Israhel hereditatem suam
fra de melkende får som han gikk bakefter, hentet han ham til å vokte Jakob, sitt folk, og Israel, sin arv.
72 et pavit eos in innocentia cordis sui et in intellectibus manuum suarum deduxit eos
Og han voktet dem efter sitt hjertes opriktighet og ledet dem med sin forstandige hånd.
