Psalmorum 77
1 in finem pro Idithun psalmus Asaph voce mea ad Dominum clamavi voce mea ad Deum et intendit me
Til sangmesteren, for Jedutun; av Asaf; en salme. Min røst er til Gud, og jeg vil rope; min røst er til Gud, og han vil vende øret til mig.
2 in die tribulationis meae Deum exquisivi manibus meis nocte contra eum et non sum deceptus rennuit consolari anima mea
På min nøds dag søker jeg Herren; min hånd er utrakt om natten og blir ikke trett, min sjel vil ikke la sig trøste.
3 memor fui Dei et delectatus sum exercitatus sum et defecit spiritus meus diapsalma
Jeg vil komme Gud i hu og sukke; jeg vil gruble, og min ånd vansmekter. (Sela)
4 anticipaverunt vigilias oculi mei turbatus sum et non sum locutus
Du holder mine øine oppe i nattevaktene; jeg er urolig og taler ikke.
5 cogitavi dies antiquos et annos aeternos in mente habui
Jeg tenker på fordums dager, på de lengst fremfarne år.
6 et meditatus sum nocte cum corde meo exercitabar et scobebam spiritum meum
Jeg vil komme i hu mitt strengespill om natten, i mitt hjerte vil jeg gruble, og min ånd ransaker.
7 numquid in aeternum proiciet Deus et non adponet ut conplacitior sit adhuc
Vil da Herren forkaste i all evighet, og vil han ikke mere bli ved å vise nåde?
8 aut in finem misericordiam suam abscidet a generatione in generationem
Er det for all tid ute med hans miskunnhet? er hans løfte blitt til intet slekt efter slekt?
9 aut obliviscetur misereri Deus aut continebit in ira sua misericordias suas diapsalma
Har Gud glemt å være nådig? Har han i vrede tillukket sin barmhjertighet? (Sela)
10 et dixi nunc coepi haec mutatio dexterae Excelsi
Jeg sier: Dette er min plage, det er år fra den Høiestes høire hånd.
11 memor fui operum Domini quia memor ero ab initio mirabilium tuorum
Jeg vil forkynne Herrens gjerninger; for jeg vil komme dine under i hu fra fordums tid.
12 et meditabor in omnibus operibus tuis et in adinventionibus tuis exercebor
Og jeg vil eftertenke alt ditt verk, og på dine store gjerninger vil jeg grunde.
13 Deus in sancto via tua quis deus magnus sicut Deus noster
Gud! Din vei er i hellighet; hvem er en gud stor som Gud?
14 tu es Deus qui facis mirabilia notam fecisti in populis virtutem tuam
Du er den Gud som gjør under; du har kunngjort din styrke blandt folkene.
15 redemisti in brachio tuo populum tuum filios Iacob et Ioseph diapsalma
Du har forløst ditt folk med velde, Jakobs og Josefs barn. (Sela)
16 viderunt te aquae Deus viderunt te aquae et timuerunt et turbatae sunt abyssi
Vannene så dig, Gud, vannene så dig, de bevet, ja avgrunnene skalv.
17 multitudo sonitus aquarum vocem dederunt nubes etenim sagittae tuae transeunt
Skyene utøste vann, himlene lot sin røst høre, ja dine piler fløi hit og dit.
18 vox tonitrui tui in rota inluxerunt coruscationes tuae orbi terrae commota est et contremuit terra
Din tordens røst lød i stormhvirvelen, lyn lyste op jorderike, jorden bevet og skalv.
19 in mari via tua et semitae tuae in aquis multis et vestigia tua non cognoscentur
Gjennem havet gikk din vei, og dine stier gjennem store vann, og dine fotspor blev ikke kjent.
20 deduxisti sicut oves populum tuum in manu Mosi et Aaron
Du førte ditt folk som en hjord ved Moses' og Arons hånd.
