Psalmorum 74
1 intellectus Asaph ut quid Deus reppulisti in finem iratus est furor tuus super oves pascuae tuae
En læresalme av Asaf. Hvorfor, Gud, har du forkastet oss for evig tid? Hvorfor ryker din vrede mot den hjord du før?
2 memor esto congregationis tuae quam possedisti ab initio redemisti virgam hereditatis tuae mons Sion in quo habitasti in eo
Kom i hu din menighet, som du vant din i fordums tid, som du gjenløste til å være din arvs stamme, Sions berg, hvor du tok bolig!
3 leva manus tuas in superbias eorum in finem quanta malignatus est inimicus in sancto
Opløft dine trin til de evige grushoper! Alt har fienden fordervet i helligdommen.
4 et gloriati sunt qui oderunt te in medio sollemnitatis tuae posuerunt signa sua signa
Dine motstandere har brølt midt i ditt forsamlingshus; de har satt sine egne tegn op til tegn.
5 et non cognoverunt sicut in exitu super summum quasi in silva lignorum securibus
Det var et syn som når økser løftes i tykke skogen.
6 exciderunt ianuas eius in id ipsum in securi et ascia deiecerunt eam
Og nu, alt det som fantes av billedverk, det slo de sønder med øks og hammer.
7 incenderunt igni sanctuarium tuum in terra polluerunt tabernaculum nominis tui
De har satt ild på din helligdom; like til grunnen har de vanhelliget ditt navns bolig.
8 dixerunt in corde suo cognatio eorum simul quiescere faciamus omnes dies festos Dei a terra
De har sagt i sitt hjerte: Vi vil ødelegge dem alle tilsammen! De har opbrent alle Guds forsamlingshus i landet.
9 signa nostra non vidimus iam non est propheta et nos non cognoscet amplius
Våre egne tegn ser vi ikke; det er ikke nogen profet mere, ikke nogen hos oss som vet hvor lenge det skal vare.
10 usquequo Deus inproperabit inimicus inritat adversarius nomen tuum in finem
Hvor lenge, Gud, skal motstanderen håne, fienden forakte ditt navn evindelig?
11 ut quid avertis manum tuam et dexteram tuam de medio sinu tuo in finem
Hvorfor drar du din hånd, din høire hånd tilbake? Ta den ut av din barm og ødelegg!
12 Deus autem rex noster ante saeculum operatus est salutes in medio terrae
Gud er dog min konge fra fordums tid, han som skaper frelse på den vide jord.
13 tu confirmasti in virtute tua mare contribulasti capita draconum in aquis
Du er den som skilte havet med din styrke, knuste dragenes hoder på vannene.
14 tu confregisti capita draconis dedisti eum escam populis Aethiopum
Du sønderslo Leviatans hoder, du gav den til føde for ørkenens folk.
15 tu disrupisti fontem et torrentes tu siccasti fluvios Aetham;
Du lot kilde og bekk bryte frem, du uttørket evige strømmer.
16 tuus est dies et tua est nox tu fabricatus es auroram et solem
Dig hører dagen til, dig også natten; du har skapt himmellysene og solen.
17 tu fecisti omnes terminos terrae aestatem et ver tu plasmasti ea
Du har fastsatt alle jordens grenser; sommer og vinter - du har dannet dem.
18 memor esto huius inimicus inproperavit Dominum et populus insipiens incitavit nomen tuum
Kom dette i hu: Fienden har hånet Herren, og et dårlig folk har foraktet ditt navn!
19 ne tradas bestiis animam confitentem tibi animas pauperum tuorum ne obliviscaris in finem
Overgi ikke din turteldue til den mordlystne skare, glem ikke dine elendiges skare evindelig!
20 respice in testamentum tuum quia repleti sunt qui obscurati sunt terrae domibus iniquitatum
Se til pakten! For landets mørke steder er fulle av volds boliger.
21 ne avertatur humilis factus confusus pauper et inops laudabunt nomen tuum
La ikke den undertrykte vende tilbake med skam, la den elendige og fattige love ditt navn!
22 exsurge Deus iudica causam tuam memor esto inproperiorum tuorum eorum qui ab insipiente sunt tota die
Reis dig, Gud, før din sak, kom i hu at du blir hånet av dåren hele dagen!
23 ne obliviscaris voces inimicorum tuorum superbia eorum qui te oderunt ascendit semper
Glem ikke dine fienders røst, dine motstanderes bulder, som stiger op all tid!
