Psalmorum 71
1 David psalmus filiorum Ionadab et priorum captivorum in te Domine speravi non confundar in aeternum
Til dig, Herre, setter jeg min lit; la mig aldri i evighet bli til skamme!
2 in iustitia tua libera me et eripe me inclina ad me aurem tuam et salva me
Utfri mig og redd mig ved din rettferdighet! Bøi ditt øre til mig og frels mig!
3 esto mihi in Deum protectorem et in locum munitum ut salvum me facias quoniam firmamentum meum et refugium meum es tu
Vær mig en klippe til bolig, dit jeg alltid kan gå, du som har fastsatt frelse for mig! For du er min klippe og min festning.
4 Deus meus eripe me de manu peccatoris de manu contra legem agentis et iniqui
Min Gud, utfri mig av den ugudeliges hånd, av den urettferdiges og undertrykkerens vold!
5 quoniam tu es patientia mea Domine Domine spes mea a iuventute mea
For du er mitt håp, Herre, Herre min tillit fra min ungdom av.
6 in te confirmatus sum ex utero de ventre matris meae tu es protector meus in te cantatio mea semper
Til dig har jeg støttet mig fra mors liv av; du er den som drog mig ut av min mors skjød; om dig vil jeg alltid synge min lovsang.
7 tamquam prodigium factus sum multis et tu adiutor fortis
Som et under har jeg vært for mange, men du er min sterke tilflukt.
8 repleatur os meum laude ut cantem gloriam tuam tota die magnitudinem tuam
Min munn er full av din pris, hele dagen av din herlighet.
9 non proicias me in tempore senectutis cum deficiet virtus mea ne derelinquas me
Forkast mig ikke i alderdommens tid, forlat mig ikke når min kraft forgår!
10 quia dixerunt inimici mei mihi et qui custodiebant animam meam consilium fecerunt in unum
For mine fiender har sagt om mig, de som tar vare på mitt liv, rådslår tilsammen
11 dicentes Deus dereliquit eum persequimini et conprehendite eum quia non est qui eripiat
og sier: Gud har forlatt ham; forfølg og grip ham, for det er ingen som redder!
12 Deus ne elongeris a me Deus meus in adiutorium meum respice
Gud, vær ikke langt borte fra mig! Min Gud, skynd dig å hjelpe mig!
13 confundantur et deficiant detrahentes animae meae operiantur confusione et pudore qui quaerunt mala mihi
La dem som står mig efter livet, bli til skamme og gå til grunne! La dem som søker min ulykke, bli klædd i skam og spott!
14 ego autem semper sperabo et adiciam super omnem laudem tuam
Og jeg vil alltid håpe, og til all din pris vil jeg legge ny pris.
15 os meum adnuntiabit iustitiam tuam tota die salutem tuam quoniam non cognovi litteraturam
Min munn skal fortelle om din rettferdighet, hele dagen om din frelse; for jeg vet ikke tall derpå.
16 introibo in potentiam Domini Domine memorabor iustitiae tuae solius
Jeg vil fremføre Herrens, Israels Guds veldige gjerninger, jeg vil prise din rettferdighet, din alene.
17 Deus docuisti me ex iuventute mea et usque nunc pronuntiabo mirabilia tua
Gud, du har lært mig det fra min ungdom av, og inntil nu kunngjør jeg dine undergjerninger.
18 et usque in senectam et senium Deus ne derelinquas me donec adnuntiem brachium tuum generationi omni quae ventura est potentiam tuam
Forlat mig da heller ikke inntil alderdommen og de grå hår, Gud, inntil jeg får kunngjort din arm for efterslekten, din kraft for hver den som skal komme.
19 et iustitiam tuam Deus usque in altissima quae fecisti magnalia Deus quis similis tibi
Og din rettferdighet, Gud, når til det høie; du som har gjort store ting, Gud, hvem er som du?
20 quantas ostendisti mihi tribulationes multas et malas et conversus vivificasti me et de abyssis terrae iterum reduxisti me
Du som har latt oss se mange trengsler og ulykker, du vil igjen gjøre oss levende og igjen dra oss op av jordens avgrunner.
21 multiplicasti magnificentiam tuam et conversus consolatus es me
Du vil øke min storhet og vende om og trøste mig.
22 nam et ego confitebor tibi in vasis psalmi veritatem tuam Deus psallam tibi in cithara Sanctus Israhel
Så vil jeg også prise dig med harpespill, din trofasthet, min Gud! Jeg vil lovsynge dig til citar, du Israels Hellige!
23 exultabunt labia mea cum cantavero tibi et anima mea quam redemisti
Mine leber skal juble, for jeg vil lovsynge dig, og min sjel, som du har forløst.
24 sed et lingua mea tota die meditabitur iustitiam tuam cum confusi et reveriti fuerint qui quaerunt mala mihi
Min tunge skal også hele dagen tale om din rettferdighet; for de er blitt til spott, de er blitt til skamme, de som søker min ulykke.
