Psalmorum 69
1 in finem pro his qui commutabuntur David salvum me fac Deus quoniam intraverunt aquae usque ad animam meam
Til sangmesteren; efter "Liljer"; av David. Frels mig, Gud, for vannene er kommet inntil sjelen.
2 infixus sum in limum profundi et non est substantia veni in altitudines maris et tempestas demersit me
Jeg er sunket ned i bunnløst dynd, hvor der intet fotfeste er; jeg er kommet i dype vann, og strømmen slår over mig.
3 laboravi clamans raucae factae sunt fauces meae defecerunt oculi mei dum spero in Deum meum
Jeg har ropt mig trett, min strupe brenner; mine øine er borttæret idet jeg venter på min Gud.
4 multiplicati sunt super capillos capitis mei qui oderunt me gratis confortati sunt qui persecuti sunt me inimici mei iniuste quae non rapui tunc exsolvebam
Flere enn hårene på mitt hode er de som hater mig uten årsak; tallrike er de som vil forderve mig, mine fiender uten grunn; det jeg ikke har røvet, skal jeg nu gi tilbake.
5 Deus tu scis insipientiam meam et delicta mea a te non sunt abscondita
Gud, du kjenner min dårskap, og all min syndeskyld er ikke skjult for dig.
6 non erubescant in me qui expectant te Domine Domine virtutum non confundantur super me qui quaerunt te Deus Israhel
La dem ikke bli til skamme ved mig, de som bier efter dig, Herre, Herre, hærskarenes Gud! La dem ikke bli til spott ved mig, de som søker dig, Israels Gud!
7 quoniam propter te sustinui obprobrium operuit confusio faciem meam
For for din skyld bærer jeg vanære, dekker skam mitt åsyn.
8 extraneus factus sum fratribus meis et peregrinus filiis matris meae
Jeg er blitt fremmed for mine brødre og en utlending for min mors barn.
9 quoniam zelus domus tuae comedit me et obprobria exprobrantium tibi ceciderunt super me
For nidkjærhet for ditt hus har fortært mig, og deres hån som håner dig, er falt på mig.
10 et operui in ieiunio animam meam et factum est in obprobrium mihi
Og min sjel gråt mens jeg fastet, og det blev mig til spott.
11 et posui vestimentum meum cilicium et factus sum illis in parabolam
Og jeg gjorde sekk til mitt klædebon, og jeg blev dem til et ordsprog.
12 adversum me exercebantur qui sedebant in porta et in me psallebant qui bibebant vinum
De som sitter i porten, snakker om mig, og de som drikker sterk drikk, synger om mig.
13 ego vero orationem meam ad te Domine tempus beneplaciti Deus in multitudine misericordiae tuae exaudi me in veritate salutis tuae
Men jeg kommer med min bønn til dig, Herre, i nådens tid, Gud, for din megen miskunnhet; svar mig med din frelsende trofasthet!
14 eripe me de luto ut non infigar liberer ab his qui oderunt me et de profundis aquarum
Redd mig ut av dyndet og la mig ikke synke! La mig bli reddet fra dem som hater mig, og fra de dype vann!
15 non me demergat tempestas aquae neque absorbeat me profundum neque urgeat super me puteus os suum
La ikke vannstrømmen slå over mig og ikke dypet sluke mig, og la ikke brønnen lukke sitt gap over mig!
16 exaudi me Domine quoniam benigna est misericordia tua secundum multitudinem miserationum tuarum respice me
Svar mig, Herre, for din miskunnhet er god; vend dig til mig efter din store barmhjertighet!
17 et ne avertas faciem tuam a puero tuo quoniam tribulor velociter exaudi me
Og skjul ikke ditt åsyn for din tjener, for jeg er i nød; skynd dig å svare mig!
18 intende animae meae et libera eam propter inimicos meos eripe me
Kom nær til min sjel, forløs den, frels mig for mine fienders skyld!
19 tu scis inproperium meum et confusionem et reverentiam meam
Du kjenner min spott og min skam og min vanære; alle mine motstandere er for ditt åsyn.
20 in conspectu tuo sunt omnes qui tribulant me inproperium expectavit cor meum et miseriam et sustinui qui simul contristaretur et non fuit et qui consolaretur et non inveni
Spott har brutt mitt hjerte, så jeg er syk, og jeg ventet på medynk, men der var ingen, på trøstere, men jeg fant ikke nogen.
21 et dederunt in escam meam fel et in siti mea potaverunt me aceto
De gav mig galle å ete, og for min tørst gav de mig eddik å drikke.
22 fiat mensa eorum coram ipsis in laqueum et in retributiones et in scandalum
La deres bord bli til en strikke for deres åsyn og til en snare for dem når de er trygge!
23 obscurentur oculi eorum ne videant et dorsum eorum semper incurva
La deres øine formørkes, så de ikke ser, og la deres lender alltid vakle!
24 effunde super eos iram tuam et furor irae tuae conprehendat eos
Utøs din harme over dem, og la din brennende vrede nå dem!
25 fiat habitatio eorum deserta et in tabernaculis eorum non sit qui inhabitet
Deres bolig bli øde, ei være der nogen som bor i deres telt!
26 quoniam quem tu percussisti persecuti sunt et super dolorem vulnerum meorum addiderunt
For den du har slått, forfølger de, og de forteller om deres smerte som du har stunget.
27 adpone iniquitatem super iniquitatem eorum et non intrent in iustitia tua
La dem legge skyld til sin skyld, og la dem ikke komme til din rettferdighet!
28 deleantur de libro viventium et cum iustis non scribantur
La dem bli utslettet av de levendes bok, og la dem ikke bli innskrevet med de rettferdige!
29 ego sum pauper et dolens salus tua Deus suscepit me
Men jeg er elendig og full av pine; la din frelse, Gud, føre mig i sikkerhet!
30 laudabo nomen Dei cum cantico magnificabo eum in laude
Jeg vil love Guds navn med sang og ophøie ham med lovprisning,
31 et placebit Deo super vitulum novellum cornua producentem et ungulas
og det skal behage Herren bedre enn en ung okse med horn og klover.
32 videant pauperes et laetentur quaerite Deum et vivet anima vestra
Når saktmodige ser det, skal de glede sig; I som søker Gud, eders hjerte leve!
33 quoniam exaudivit pauperes Dominus et vinctos suos non despexit
For Herren hører på de fattige, og sine fanger forakter han ikke.
34 laudent illum caeli et terra mare et omnia reptilia in eis
Himmel og jord skal love ham, havet og alt det som rører sig i det.
35 quoniam Deus salvam faciet Sion et aedificabuntur civitates Iudaeae et inhabitabunt ibi et hereditate adquirent eam
For Gud skal frelse Sion og bygge byene i Juda, og de skal bo der og eie dem,
36 et semen servorum eius possidebunt eam et qui diligunt nomen eius habitabunt in ea
og hans tjeneres avkom skal arve dem, og de som elsker hans navn, skal bo i dem.
