< Psalmorum 64 >
1 in finem psalmus David exaudi Deus orationem meam cum deprecor a timore inimici eripe animam meam
Til sangmesteren; en salme av David. Hør, Gud, min røst når jeg klager, bevar mitt liv for fiendens skremsel!
2 protexisti me a conventu malignantium a multitudine operantium iniquitatem
Skjul mig for de ondes lønnlige råd, for illgjerningsmenns larmende hop,
3 quia exacuerunt ut gladium linguas suas intenderunt arcum rem amaram
som hvesser sin tunge som et sverd, legger på buen sin pil, det bitre ord,
4 ut sagittent in occultis inmaculatum
for å skyte den uskyldige i lønndom; med ett skyter de ham og frykter ikke.
5 subito sagittabunt eum et non timebunt firmaverunt sibi sermonem nequam narraverunt ut absconderent laqueos dixerunt quis videbit eos
De gjør sitt onde råd fast; de forteller hvorledes de vil legge skjulte snarer; de sier: Hvem ser dem?
6 scrutati sunt iniquitates defecerunt scrutantes scrutinio accedet homo et cor altum
De uttenker ugjerninger: Vi er ferdige, tanken er uttenkt - og menneskenes tanker og hjerter er dype.
7 et exaltabitur Deus sagittae parvulorum factae sunt plagae eorum
Da skyter Gud dem; med ett kommer pilen; slaget har rammet dem.
8 et infirmatae sunt contra eos linguae eorum conturbati sunt omnes qui videbant eos
Og de blir nedstyrtet, deres tunge kommer over dem; alle de som ser på dem, ryster på hodet.
9 et timuit omnis homo et adnuntiaverunt opera Dei et facta eius intellexerunt
Og alle mennesker frykter og forkynner Guds gjerning, og de forstår hans verk.
10 laetabitur iustus in Domino et sperabit in eo et laudabuntur omnes recti corde
Den rettferdige gleder sig i Herren og tar sin tilflukt til ham, og alle opriktige av hjertet priser sig lykkelige.