Psalmorum 63

1 psalmus David cum esset in deserto Iudaeae Deus Deus meus ad te de luce vigilo sitivit in te anima mea quam multipliciter tibi caro mea

Ein salme av David, då han var i Juda øydemark. Gud, du er min Gud, eg søkjer deg tidleg; mi sjæl tyrster etter deg, mitt kjøt lengtar etter deg i eit turt land som ligg i vanmagt utan vatn.

2 in terra deserta et invia et inaquosa sic in sancto apparui tibi ut viderem virtutem tuam et gloriam tuam

Soleis hev eg set etter deg i heilagdomen til å sjå di kraft og di æra.

3 quoniam melior est misericordia tua super vitas labia mea laudabunt te

For di miskunn er betre enn livet, mine lippor skal prisa deg.

4 sic benedicam te in vita mea in nomine tuo levabo manus meas

Soleis vil eg lova deg so lenge eg liver, i ditt namn vil eg lyfta upp mine hender.

5 sicut adipe et pinguidine repleatur anima mea et labia exultationis laudabit os meum

Som av merg og feitt skal mi sjæl verta mett, og med lovsyngjande lippor skal min munn prisa deg.

6 si memor fui tui super stratum meum in matutinis meditabar in te

Når eg kjem deg i hug på mitt lægje, tenkjer eg på deg i nattevakterne.

7 quia fuisti adiutor meus et in velamento alarum tuarum exultabo

For du hev vore hjelp for meg, i skuggen av dine vengjer kann eg fegnast.

8 adhesit anima mea post te me suscepit dextera tua

Mi sjæl heng fast ved deg; di høgre hand held meg uppe.

9 ipsi vero in vanum quaesierunt animam meam introibunt in inferiora terrae

Men dei som stend meg etter livet og vil tyna det, dei skal koma til dei nedste djup i jordi.

10 tradentur in manus gladii partes vulpium erunt

Dei skal verta yvergjevne til sverdmagt, verta til ran for revar.

11 rex vero laetabitur in Deo laudabitur omnis qui iurat in eo quia obstructum est os loquentium iniqua

Men kongen skal gleda seg i Gud; kvar den som sver ved honom, skal prisa seg sæl, for ljugararne skal verta målbundne.