< Psalmorum 63 >
1 psalmus David cum esset in deserto Iudaeae Deus Deus meus ad te de luce vigilo sitivit in te anima mea quam multipliciter tibi caro mea
En salme av David, da han var i Juda ørken. Gud! Du er min Gud, jeg søker dig årle; min sjel tørster efter dig, mitt kjød lenges efter dig i et tørt og vansmektende land, hvor det ikke er vann.
2 in terra deserta et invia et inaquosa sic in sancto apparui tibi ut viderem virtutem tuam et gloriam tuam
Således har jeg skuet dig i helligdommen, idet jeg så din makt og din herlighet.
3 quoniam melior est misericordia tua super vitas labia mea laudabunt te
For din miskunnhet er bedre enn livet; mine leber priser dig.
4 sic benedicam te in vita mea in nomine tuo levabo manus meas
Således vil jeg love dig mitt liv igjennem; i ditt navn vil jeg opløfte mine hender.
5 sicut adipe et pinguidine repleatur anima mea et labia exultationis laudabit os meum
Min sjel skal bli mettet som av marg og fett, og med jublende leber skal min munn lovprise dig.
6 si memor fui tui super stratum meum in matutinis meditabar in te
Når jeg kommer dig i hu på mitt leie, tenker jeg på dig gjennem nattevaktene.
7 quia fuisti adiutor meus et in velamento alarum tuarum exultabo
For du har vært min hjelp, og under dine vingers skygge jubler jeg.
8 adhesit anima mea post te me suscepit dextera tua
Min sjel henger ved dig; din høire hånd holder mig oppe.
9 ipsi vero in vanum quaesierunt animam meam introibunt in inferiora terrae
Og de som står mig efter livet for å ødelegge det, de skal komme til jordens nederste dyp.
10 tradentur in manus gladii partes vulpium erunt
De skal gis sverdet i vold, bli til rov for rever.
11 rex vero laetabitur in Deo laudabitur omnis qui iurat in eo quia obstructum est os loquentium iniqua
Og kongen skal glede sig i Gud; hver den som sverger ved ham, skal prise sig lykkelig, for løgneres munn skal tilstoppes.