< Psalmorum 62 >
1 in finem pro Idithun psalmus David nonne Deo subiecta erit anima mea ab ipso enim salutare meum
Til sangmesteren, for Jedutun; en salme av David. Bare i håp til Gud er min sjel stille; fra ham kommer min frelse.
2 nam et ipse Deus meus et salutaris meus susceptor meus non movebor amplius
Han alene er min klippe og min frelse, min borg, jeg skal ikke rokkes meget.
3 quousque inruitis in hominem interficitis universi vos tamquam parieti inclinato et maceriae depulsae
Hvor lenge vil I alle storme løs på en mann, bryte ham ned som en mur som heller, et gjerde som støtes om?
4 verumtamen pretium meum cogitaverunt repellere cucurri in siti ore suo benedicebant et corde suo maledicebant diapsalma
De rådslår bare om å styrte ham ned fra hans høihet, de har sin lyst i løgn; med sin munn velsigner de, men i sitt hjerte forbanner de. (Sela)
5 verumtamen Deo subiecta esto anima mea quoniam ab ipso patientia mea
Bare i håp til Gud vær stille, min sjel! for fra ham kommer mitt håp.
6 quia ipse Deus meus et salvator meus adiutor meus non emigrabo
Han alene er min klippe og min frelse, min borg, jeg skal ikke rokkes.
7 in Deo salutare meum et gloria mea Deus auxilii mei et spes mea in Deo est
Hos Gud er min frelse og min ære; min sterke klippe, min tilflukt er i Gud.
8 sperate in eo omnis congregatio populi effundite coram illo corda vestra Deus adiutor noster in aeternum
Sett eders lit til ham til enhver tid, I folk! Utøs eders hjerte for hans åsyn! Gud er vår tilflukt. (Sela)
9 verumtamen vani filii hominum mendaces filii hominum in stateris ut decipiant ipsi de vanitate in id ipsum
Bare tomhet er menneskenes barn, bare løgn er mannens sønner; i vektskålen stiger de til værs, de er tomhet alle sammen.
10 nolite sperare in iniquitate et rapinas nolite concupiscere divitiae si affluant nolite cor adponere
Stol ikke på vold, og sett ikke fåfengt håp til røvet gods! Når rikdommen vokser, så akt ikke på det!
11 semel locutus est Deus duo haec audivi quia potestas Dei
En gang har Gud talt, ja to ganger har jeg hørt det, at styrke hører Gud til.
12 et tibi Domine misericordia quia tu reddes unicuique iuxta opera sua
Og dig, Herre, hører miskunnhet til; for du betaler enhver efter hans gjerning.