< Psalmorum 61 >
1 in finem in hymnis David exaudi Deus deprecationem meam intende orationi meae
Til songmeisteren, på strengleik; av David. Gud, høyr mitt klagerop, merka mi bøn!
2 a finibus terrae ad te clamavi dum anxiaretur cor meum in petra exaltasti me deduxisti me
Frå enden av jordi ropar eg til deg, medan hjarta vanmegtast; på eit fjell som er for høgt for meg, må du føra meg upp.
3 quia factus es spes mea turris fortitudinis a facie inimici
For du hev vore mi livd, eit sterkt tårn mot fienden.
4 inhabitabo in tabernaculo tuo in saecula protegar in velamento alarum tuarum diapsalma
Eg vil æveleg bu i ditt tjeld, finna livd i skuggen av dine vengjer. (Sela)
5 quoniam tu Deus meus exaudisti orationem meam dedisti hereditatem timentibus nomen tuum
For du, Gud, hev høyrt på mine lovnader, deim som ottast ditt namn, hev du gjeve deira arv.
6 dies super dies regis adicies annos eius usque in diem generationis et generationis
Du vil leggja dagar til kongens dagar, hans år skal vera som ætt etter ætt.
7 permanet in aeternum in conspectu Dei misericordiam et veritatem quis requiret eius
Han skal sitja æveleg for Guds åsyn; set miskunn og truskap til å vara honom!
8 sic psalmum dicam nomini tuo in saeculum saeculi ut reddam vota mea de die in diem
So vil eg æveleg lovsyngja ditt namn, at eg kann løysa mine lovnader dag etter dag.