< Psalmorum 61 >

1 in finem in hymnis David exaudi Deus deprecationem meam intende orationi meae
Til sangmesteren, på strengelek; av David. Hør, Gud, mitt klagerop, merk på min bønn!
2 a finibus terrae ad te clamavi dum anxiaretur cor meum in petra exaltasti me deduxisti me
Fra jordens ende roper jeg til dig, mens mitt hjerte vansmekter; før mig på en klippe, som ellers blir mig for høi!
3 quia factus es spes mea turris fortitudinis a facie inimici
For du har vært min tilflukt, et sterkt tårn imot fienden.
4 inhabitabo in tabernaculo tuo in saecula protegar in velamento alarum tuarum diapsalma
La mig bo i ditt telt i all evighet, la mig finne ly i dine vingers skjul! (Sela)
5 quoniam tu Deus meus exaudisti orationem meam dedisti hereditatem timentibus nomen tuum
For du, Gud, har hørt på mine løfter, du har gitt mig arv med dem som frykter ditt navn.
6 dies super dies regis adicies annos eius usque in diem generationis et generationis
Du vil legge dager til kongens dager, hans år skal være som slekt efter slekt,
7 permanet in aeternum in conspectu Dei misericordiam et veritatem quis requiret eius
han skal trone evindelig for Guds åsyn; sett miskunnhet og trofasthet til å bevare ham!
8 sic psalmum dicam nomini tuo in saeculum saeculi ut reddam vota mea de die in diem
Så vil jeg lovsynge ditt navn til evig tid, forat jeg kan innfri mine løfter dag efter dag.

< Psalmorum 61 >