< Psalmorum 52 >
1 in finem intellectus David cum venit Doec Idumeus et adnuntiavit Saul et dixit venit David in domo Achimelech quid gloriatur in malitia qui potens est iniquitate
Til sangmesteren; en læresalme av David, da edomitten Doeg kom og gav Saul til kjenne og sa til ham: David er kommet i Akimeleks hus. Hvorfor roser du dig av ondskap, du veldige? Guds miskunnhet varer hele dagen.
2 tota die iniustitiam cogitavit lingua tua sicut novacula acuta fecisti dolum
På undergang tenker din tunge, lik en hvesset rakekniv, du som legger op listige råd!
3 dilexisti malitiam super benignitatem iniquitatem magis quam loqui aequitatem diapsalma
Du elsker ondt istedenfor godt, løgn istedenfor å tale hvad rett er. (Sela)
4 dilexisti omnia verba praecipitationis linguam dolosam
Du elsker hvert ord som volder ødeleggelse, du svikaktige tunge!
5 propterea Deus destruet te in finem evellet te et emigrabit te de tabernaculo et radicem tuam de terra viventium diapsalma
Gud skal da også bryte dig ned for evig tid; han skal gripe dig og rive dig ut av teltet og rykke dig op av de levendes land. (Sela)
6 videbunt iusti et timebunt et super eum ridebunt et dicent
Og de rettferdige skal se det og frykte, og de skal le av ham og si:
7 ecce homo qui non posuit Deum adiutorem suum sed speravit in multitudine divitiarum suarum et praevaluit in vanitate sua
Se, der er den mann som ikke holdt Gud for sitt sterke vern, men satte sin lit til sin store rikdom, satte sin styrke i sin ondskap.
8 ego autem sicut oliva fructifera in domo Dei speravi in misericordia Dei in aeternum et in saeculum saeculi
Men jeg er som et grønt oljetre i Guds hus, jeg setter min lit til Guds miskunnhet evindelig og alltid.
9 confitebor tibi in saeculum quia fecisti et expectabo nomen tuum quoniam bonum in conspectu sanctorum tuorum
Jeg vil prise dig evindelig, fordi du har gjort det, og jeg vil bie efter ditt navn, fordi det er godt, for dine frommes åsyn.