Psalmorum 44
1 in finem filiis Core ad intellectum
Til songmeisteren; av Korahs born; ein salme til lærdom. Gud, me hev høyrt med våre øyro, våre feder hev fortalt oss den gjerning du gjorde i deira dagar, i forne dagar.
2 Deus auribus nostris audivimus patres nostri adnuntiaverunt nobis opus quod operatus es in diebus eorum in diebus antiquis
Du dreiv ut heidningarne med di hand, men deim planta du; du øydelagde folkeslag, men deim breidde du ut.
3 manus tua gentes disperdit et plantasti eos adflixisti populos et expulisti eos
For ikkje med sitt sverd vann dei landet, og deira arm gav deim ikkje siger, men di høgre hand og din arm og ditt andlits ljos; for du hadde hugnad i deim.
4 nec enim in gladio suo possederunt terram et brachium eorum non salvavit eos sed dextera tua et brachium tuum et inluminatio faciei tuae quoniam conplacuisti in eis
Du, Gud, er min konge; byd at Jakob skal verta frelst!
5 tu es ipse rex meus et Deus meus qui mandas salutes Iacob
Ved deg skal me støyta ned våre fiendar, ved ditt namn skal me treda under føter deim som reiser seg imot oss.
6 in te inimicos nostros ventilabimus cornu et in nomine tuo spernemus insurgentes in nobis
For min boge lit eg ikkje på, og mitt sverd gjev meg ikkje siger.
7 non enim in arcu meo sperabo et gladius meus non salvabit me
Men du gjev oss siger yver våre fiendar, og deim som hatar oss, gjer du til skammar.
8 salvasti enim nos de adfligentibus nos et odientes nos confudisti
Av Gud rosar me oss all dagen og lovar ditt namn til æveleg tid. (Sela)
9 in Deo laudabimur tota die et in nomine tuo confitebimur in saeculum diapsalma
Og endå hev du støytt oss burt og gjort oss til skam, og du dreg ikkje ut med våre herar.
10 nunc autem reppulisti et confudisti nos et non egredieris in virtutibus nostris
Du let oss vika attende for fienden, og dei som hatar oss, fær seg herfang.
11 avertisti nos retrorsum post inimicos nostros et qui oderunt nos diripiebant sibi
Du gjev oss burt som sauer til å eta upp, og spreider oss ikring millom heidningarne.
12 dedisti nos tamquam oves escarum et in gentibus dispersisti nos
Du sel ditt folk for ingen ting, og ikkje set du høg pris på deim.
13 vendidisti populum tuum sine pretio et non fuit multitudo in commutationibus nostris
Du gjer oss til hæding for våre grannar, til spott og spe for deim som bur ikring oss.
14 posuisti nos obprobrium vicinis nostris subsannationem et derisum his qui in circuitu nostro
Du gjer oss til eit ordtøke millom heidningarne; dei rister på hovudet åt oss millom folki.
15 posuisti nos in similitudinem gentibus commotionem capitis in populis
Heile dagen stend mi skam for mine augo, og blygsl breider seg yver mitt andlit,
16 tota die verecundia mea contra me est et confusio faciei meae cooperuit me
ved røysti av spottaren og hædaren, ved syni av fienden og den hemngiruge.
17 a voce exprobrantis et obloquentis a facie inimici et persequentis
Alt dette er kome yver oss, endå me ikkje hev gløymt deg og ikkje svike di pakt.
18 haec omnia venerunt super nos nec obliti sumus te et inique non egimus in testamento tuo
Vårt hjarta veik ikkje frå deg, og våre stig sveiv ikkje ut av din veg,
19 et non recessit retrorsum cor nostrum et declinasti semitas nostras a via tua
at du skulde slå oss sund der sjakalar bur, og breida oss ned i daudeskugge.
20 quoniam humiliasti nos in loco adflictionis et cooperuit nos umbra mortis
Hadde me gløymt vår Guds namn og rett våre hender ut til ein framand gud,
21 si obliti sumus nomen Dei nostri et si expandimus manus nostras ad deum alienum
skulde Gud då ikkje ransaka det? for han kjenner hjartans løyndomar.
22 nonne Deus requiret ista ipse enim novit abscondita cordis quoniam propter te mortificamur omni die aestimati sumus sicut oves occisionis
Men for di skuld vert me drepne all dagen, me er rekna som slagtesauer.
23 exsurge quare dormis Domine exsurge et ne repellas in finem
Vakna upp! Kvi søv du, Herre? Vakna då, støyt ikkje burt for alltid!
24 quare faciem tuam avertis oblivisceris inopiae nostrae et tribulationis nostrae
Kvi løyner du di åsyn, gløymer vår armodsdom og vår trengsla?
25 quoniam humiliata est in pulvere anima nostra conglutinatus est in terra venter noster
For vår sjæl er nedbøygd i moldi, vår likam nedtrykt til jordi.
26 exsurge adiuva nos et redime nos propter nomen tuum
Statt upp til hjelp for oss, og løys oss ut for din nåde skuld!
