Psalmorum 44
1 in finem filiis Core ad intellectum
Til sangmesteren; av Korahs barn; en læresalme. Gud, med våre ører har vi hørt, våre fedre har fortalt oss den gjerning du gjorde i deres dager, i fordums dager.
2 Deus auribus nostris audivimus patres nostri adnuntiaverunt nobis opus quod operatus es in diebus eorum in diebus antiquis
Du drev hedningene ut med din hånd, men dem plantet du; du ødela folkene, men dem lot du utbrede sig.
3 manus tua gentes disperdit et plantasti eos adflixisti populos et expulisti eos
For ikke ved sitt sverd inntok de landet, og deres arm hjalp dem ikke, men din høire hånd og din arm og ditt åsyns lys; for du hadde behag i dem.
4 nec enim in gladio suo possederunt terram et brachium eorum non salvavit eos sed dextera tua et brachium tuum et inluminatio faciei tuae quoniam conplacuisti in eis
Du er min konge, Gud; byd at Jakob skal frelses!
5 tu es ipse rex meus et Deus meus qui mandas salutes Iacob
Ved dig skal vi nedstøte våre fiender, ved ditt navn skal vi nedtrede dem som reiser sig imot oss.
6 in te inimicos nostros ventilabimus cornu et in nomine tuo spernemus insurgentes in nobis
For på min bue stoler jeg ikke, og mitt sverd frelser mig ikke,
7 non enim in arcu meo sperabo et gladius meus non salvabit me
men du har frelst oss fra våre fiender, og våre avindsmenn har du gjort til skamme.
8 salvasti enim nos de adfligentibus nos et odientes nos confudisti
Gud priser vi den hele dag, og ditt navn lover vi evindelig. (Sela)
9 in Deo laudabimur tota die et in nomine tuo confitebimur in saeculum diapsalma
Og enda har du nu forkastet oss og latt oss bli til skamme, og du drar ikke ut med våre hærer.
10 nunc autem reppulisti et confudisti nos et non egredieris in virtutibus nostris
Du lar oss vike tilbake for fienden, og våre avindsmenn tar sig bytte.
11 avertisti nos retrorsum post inimicos nostros et qui oderunt nos diripiebant sibi
Du gir oss bort som får til å etes, og spreder oss iblandt hedningene.
12 dedisti nos tamquam oves escarum et in gentibus dispersisti nos
Du selger ditt folk for intet, og du setter ikke prisen på dem høit.
13 vendidisti populum tuum sine pretio et non fuit multitudo in commutationibus nostris
Du gjør oss til hån for våre naboer, til spott og spe for dem som bor omkring oss.
14 posuisti nos obprobrium vicinis nostris subsannationem et derisum his qui in circuitu nostro
Du gjør oss til et ordsprog iblandt hedningene; de ryster på hodet av oss iblandt folkene.
15 posuisti nos in similitudinem gentibus commotionem capitis in populis
Hele dagen står min skam for mine øine, og blygsel dekker mitt ansikt,
16 tota die verecundia mea contra me est et confusio faciei meae cooperuit me
når jeg hører spotteren og håneren, når jeg ser fienden og den hevngjerrige.
17 a voce exprobrantis et obloquentis a facie inimici et persequentis
Alt dette er kommet over oss, enda vi ikke har glemt dig og ikke sveket din pakt.
18 haec omnia venerunt super nos nec obliti sumus te et inique non egimus in testamento tuo
Vårt hjerte vek ikke tilbake, og våre skritt bøide ikke av fra din vei,
19 et non recessit retrorsum cor nostrum et declinasti semitas nostras a via tua
så du skulde sønderknuse oss der hvor sjakaler bor, og dekke oss med dødsskygge.
20 quoniam humiliasti nos in loco adflictionis et cooperuit nos umbra mortis
Dersom vi hadde glemt vår Guds navn og utbredt våre hender til en fremmed gud,
21 si obliti sumus nomen Dei nostri et si expandimus manus nostras ad deum alienum
skulde Gud da ikke utforske det? Han kjenner jo hjertets skjulte tanker.
22 nonne Deus requiret ista ipse enim novit abscondita cordis quoniam propter te mortificamur omni die aestimati sumus sicut oves occisionis
Men for din skyld drepes vi hele dagen, vi er regnet som slaktefår.
23 exsurge quare dormis Domine exsurge et ne repellas in finem
Våkn op! Hvorfor sover du, Herre? Våkn op, forkast ikke for evig tid!
24 quare faciem tuam avertis oblivisceris inopiae nostrae et tribulationis nostrae
Hvorfor skjuler du ditt åsyn, glemmer vår elendighet og vår trengsel?
25 quoniam humiliata est in pulvere anima nostra conglutinatus est in terra venter noster
For vår sjel er nedbøid i støvet, vårt legeme nedtrykt til jorden.
26 exsurge adiuva nos et redime nos propter nomen tuum
Reis dig til hjelp for oss, og forløs oss for din miskunnhets skyld!
