Psalmorum 38
1 psalmus David in rememorationem de sabbato Domine ne in furore tuo arguas me neque in ira tua corripias me
Ein salme av David; til minnesofferet. Herre, refs meg ikkje i din vreide, og tukta meg ikkje i din harm!
2 quoniam sagittae tuae infixae sunt mihi et confirmasti super me manum tuam
For dine piler er farne ned i meg, og di hand hev falle tungt på meg.
3 non est sanitas carni meae a facie irae tuae non est pax ossibus meis a facie peccatorum meorum
Det finst inkje friskt i mitt kjøt for din vreide skuld; det er ikkje fred i mine bein for mi synd skuld.
4 quoniam iniquitates meae supergressae sunt caput meum sicut onus grave gravatae sunt super me
For mine misgjerningar stig meg yver hovudet, som ei tung byrd er dei meg for tunge.
5 putruerunt et corruptae sunt cicatrices meae a facie insipientiae meae
Det luftar ilt av mine sår, dei renn av verk for min dårskap skuld.
6 miser factus sum et curvatus sum usque ad finem tota die contristatus ingrediebar
Eg er krøkt, reint samanbøygd, heile dagen gjeng eg svartklædd.
7 quoniam lumbi mei impleti sunt inlusionibus et non est sanitas in carne mea
For mine lender er fulle av brand, og det finst inkje frisk i mitt kjøt.
8 adflictus sum et humiliatus sum nimis rugiebam a gemitu cordis mei
Eg er reint valen og sundslegen, eg skrik høgt av hjartestynjing.
9 Domine ante te omne desiderium meum et gemitus meus a te non est absconditus
Herre, for di åsyn er alt mitt ynskje, og min sukk er ikkje løynd for deg.
10 cor meum conturbatum est dereliquit me virtus mea et lumen oculorum meorum et ipsum non est mecum
Mitt hjarta slær hardt, mi kraft hev forlate meg, og jamvel mine augo hev mist sitt ljos for meg.
11 amici mei et proximi mei adversus me adpropinquaverunt et steterunt et qui iuxta me erant de longe steterunt
Mine vener og frendar held seg undan frå mi plåga, og mine næmaste stend langt burte.
12 et vim faciebant qui quaerebant animam meam et qui inquirebant mala mihi locuti sunt vanitates et dolos tota die meditabantur
Og dei som ligg etter mitt liv, dei legg ut snaror, og dei som søkjer mi ulukka, dei talar um undergang og tenkjer på svik heile dagen.
13 ego autem tamquam surdus non audiebam et sicut mutus non aperiens os suum
Og eg er som ein dauv, eg høyrer ikkje, og liksom ein mållaus som ikkje let upp sin munn.
14 et factus sum sicut homo non audiens et non habens in ore suo redargutiones
Ja, eg er som ein mann som ikkje høyrer, og som ikkje hev motmæle i sin munn.
15 quoniam in te Domine speravi tu exaudies Domine Deus meus
For til deg, Herre, stend mi von; du vil svara meg, Herre, min Gud!
16 quia dixi nequando supergaudeant mihi inimici mei et dum commoventur pedes mei super me magna locuti sunt
For eg segjer: «Dei vil elles gleda seg yver meg; når min fot vaggar, høgmodast dei yver meg.»
17 quoniam ego in flagella paratus et dolor meus in conspectu meo semper
For eg er nær på å falla, og min hugverk er stendigt framfyre meg.
18 quoniam iniquitatem meam adnuntiabo et cogitabo pro peccato meo
For eg må sanna mi skuld, syrgja yver mi synd.
19 inimici autem mei vivent et firmati sunt super me et multiplicati sunt qui oderunt me inique
Og mine fiendar liver, dei er mannsterke, og dei er mange som hatar meg utan orsak.
20 qui retribuunt mala pro bonis detrahebant mihi quoniam sequebar bonitatem
Og dei som løner godt med vondt, stend meg imot, av di eg fer etter det gode.
21 non derelinquas me Domine Deus meus ne discesseris a me
Forlat meg ikkje, Herre! Min Gud, ver ikkje langt ifrå meg!
22 intende in adiutorium meum Domine salutis meae
Kom meg snart til hjelp, Herre, mi frelsa!
